Jenter i Forsvaret

Forsvaret har en målsetting om 15% jenter. Befalsskolene og krigsskolene har en høyere målsetting enn forsvaret for øvrig. De ønsker at 25 prosent av studentene skal være kvinner.

De siste årene har andelen kvinner variert mellom 6 og 7 prosent. I oktober 2008 var kvinneandelen oppe i 8,5 prosent, som er det høyeste noen sinne. Totalt er det 969 militært ansatte kvinner i forsvaret.

Fra juni 2006 innførte forsvaret frivillig sesjon for jenter for å øke rekrutteringen. Som et resultat av dette innkalles dermed jenter automatisk til sesjon. For jenter er det imidlertid frivillig å møte til sesjon, mens det for gutter er en plikt.

Jenter kan gjennomføre førstegangstjeneste, befalsskole og krigsskole på lik linje med gutter i forsvaret. Det er ingen stillinger kvinner ikke har tilgang til.

Les mer på www.mil.no

Kvinner i Forsvaret - slik har utviklingen vært

• 1897: Allmenn verneplikt for menn blir innført.
• 1907: Ny vernepliktslov utelukker at kvinner skal ha plikt til å tjenestegjøre i Forsvaret.
• 1913: Kvinner får allmenn stemmerett.
• 1945: Generalinspektøren for Hærens samband, oberst Palmstrøm, foreslår å starte opp en frivillig utdannelse for kvinner i Hærens samband.
• 1946: Befalsutdannelse og rekruttskole for kvinner startes. Stortinget bestemmer likevel at all militær opplæring av kvinner skal opphøre inntil en full utredning fra Forsvarskommisjonen er klar. Stortinget nekter kvinner å delta i Tysklandsbrigaden, selv om forsvarsminister Jens Chr. Hauge ønsker å sende kvinner.
• 1949: Forsvarskommisjonen slår fast at det er nødvendig å utnytte kvinners arbeidskraft også i det militære forsvaret.
• 1953: Forsvarskommisjonens anbefalinger går ikke gjennom i Stortinget. Militærkomiteen ønsker ikke militærtjeneste for kvinner, men anbefaler at det blir ansatt kvinneinspektører i forsvarsgrenene.
• 1954: Tre kvinneinspektører blir engasjert i Hæren, Marinen og Flyvåpenet. Sammen med Sjefssøster utgjør de Forsvarets kvinnenemd. De skal primært vurdere spørsmål rundt mobiliseringsdisponering av kvinner, i tillegg til å fremme forslag om organisering av en kvinnetjeneste.
• 1969: Heimevernet får kvinneinspektør.
• 1973: Nygaardsutvalget legger frem sin innstilling om effektiv utnyttelse av kvinner til ikke-væpnet tjeneste i Forsvaret.
  

Første...
Her er noen eksempler på kvinner som har brutt barrierer i Forsvaret:

• 1979: De to første kvinnene som kom inn på Krigsskolen (for Hæren) var Vigdis Osbak (da Fjeldstad) og Grete Kristiansen (da Fredriksen).
• 1981: Ane Trude Oltedal var den første kvinnelige kadettaspiranten på Sjøkrigsskolen (daværende Intendanturlinjen). Hun ble året etter første kadett på Sjøkrigsskolen sammen med Anne Siri Walle.
• 1984: Den første kvinnelige flermotorflygeren, Siri Skare, fikk vingen.
• 1990: Den første kvinnelige helikopterpiloten ble Line Svingen.
• Den første kvinnelige navigatøren ble Anne Katrine Reiersølmoen. Hun ble senere Luftforsvarets første kvinnelige operative skvadronsjef (2003).
• 1992: Den første kvinnelige jagerflygeren, Mette Grøtteland, fikk vingen.
• 1995: Den første kvinnelige ubåtsjefen ble Solveig Krey. Hun var også verdens første kvinnelige ubåtkaptein.
• 1996-1997: Birgitte Skadberg seilte som første kvinnelige skipssjef på overflatefartøy (Landgangsfartøyet KNM Maursund)
• 1998: Ingrid Gjerde ble første kvinnelige avdelingssjef i utlandet. Hun var kompanisjef for Telemark kompani i SFOR (Stabilization Force i Bosnia).
• 1999: Den første kvinnelige obersten, Berit Ovesen, ble utnevnt i statsråd.
• 2002: Den første flaggkommandøren, Elisabeth Natvig ble utnevnt i statsråd. Hun ble senere den første kvinnelige sjefen for en nivå-1-avdeling i Forsvaret (2004).
• 2003: Hæren fikk sin første kvinnelige bataljonssjef, oberstløytnant Hilde Solheim.
• 2004: De første kvinnelige skipssjefene på Stridsbåt 90 ble Celine Eriksen og Line Thorsberg
• 2006: Ingrid Gjerde ble første kvinnelige gardesjef.
• 2008: Louise Kathrine Dedichen Bastviken utnemnd til flaggkommandør.

(kilde:www.mil.no )