Drømmeutdannelse for språkinteresserte

For å bli lærer, finnes det to veier å gå. Du kan enten ta en fireårig lærerhøyskole, som kvalifiserer til å undervise i grunnskolen, eller du kan sette sammen undervisningsfag fra universitetet og høgskoler selv. Da kan du også undervise i videregående skole. Røynesdal valgte en kombinasjon av de to mulighetene. Hun tok først allmennlærerutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og holder nå på med en mastergrad i Nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.
- Med denne løsningen får jeg mulighet til å undervise utover grunnskolenivå, forklarer Hind Røynesdal. Hun synes læreryrket virker spennende.

Språkinteresse
Det er altså mulig å starte studier på høyere nivå (mastergrad) på universitetet selv om du har tatt den lavere graden på en høyskole. Forutsetningen er at du har fullført faget du ønsker å ta en mastergrad i på 100- og 200-nivå (tidligere grunnfag og mellomfagstillegg), med gode nok resultater til å få plass ved masterstudiet. Hind har alltid hatt en stor interesse for språk, derfor var det naturlig for henne å spesialisere seg med en mastergrad i nordisk etter lærerhøyskolen. Faget er særlig rettet mot norsk språk og litteratur, og Hind har spesialisert seg i språkdelen. Hun skriver nå masteravhandling innen fagfeltet sosiolingvistikk der hun undersøker språkbruk i det flerkulturelle miljøet på Holmlia i Oslo.

Masterstudiet
Hind synes studieårene på høgskulen i Sogn og Fjordane var annerledes enn universitetsstudiet.
- Allmennlærerutdanningen på høyskolen består av flere småfag og er mer praktisk rettet enn universitetsfagene, men studiene ved universitetet byr på større faglig fordypning. Masterstudiet på universitetet består først et år hvor du velger fordypningsmoduler. Det neste året skriver du en masteravhandling i et selvvalgt tema. Hind forteller at hun liker det sterke faglige fokuset, og at hun trives veldig godt på masterstudiet. Dessuten føler hun at det åpner seg langt flere yrkesmuligheter når hun kombinerer allmennlærerutdanning med en mastergrad.
- For meg var lærerutdanningen et springbrett til videre spesialisering i språkstudier. Du må ikke bli lærer selv om du velger å studere ved en lærerhøyskole. Valgmulighetene blir også flere når du i tillegg tar en mastergrad, forklarer hun.

Fremtidsplaner
I løpet av mastergradsstudiene har hun blitt mer og mer motivert for også å prøve ut andre alternativer enn læreryrket.
- Jeg har fremdeles veldig lyst til å undervise, men akkurat nå har jeg mer lyst til å jobbe med voksenopplæring enn i grunnskolen. Dessuten vurderer jeg også språkkonsulentbransjen, avslutter Røynesdal. I det siste har hun også fått lyst til å ta en doktorgrad.

Av Henriette Siljan

Hva er lærerstudiet?
Lærerutdanning består av faglige og pedagogiske studier.
Hvor kan jeg studere det?
Allmenn lærerutdanning tas ved høgskole, men man kan også utdanne seg til lærer gjennom universitetsstudier. Du er da kvalifisert til å undervise også på høyere nivå enn grunnskolen.
Hva kan jeg bli?
Allmennlærerutdanning med mastergrad i nordisk kvalifiserer blant annet til å bli lærer, språkkonsulent eller journalist.
Poenggrense ved siste opptak:
Poenggrensen for allmennlærerutdanning varierer mellom ulike høgskoler, noen steder krever studiet kun studiekompetanse. Poenggrensen for å tas opp på masterstudium varierer også mellom både læresteder og fag.