Må jeg gi opp legedrømmen?

Det slår ALDRI feil: Medisin, psykologi, veterinær, jus og sivilingeniør.

Jeg veiledet en jente som har EN drøm, en drøm om å bli lege. Det er det eneste hun vil. Det skyldes ikke en romantisk forestilling om å se seg selv i hvit frakk, men et dyptfølt ønske om å hjelpe andre og bety noe for mange mennesker ved å bli lege. (Vi har i veiledning vært innom mange yrker der man kan hjelpe og bety noe for andre mennesker, men fremdeles er det bare lege som gjelder.) Hun har valgt fagene som kreves, ikke bare i Norge, men også i henhold til fagkravene i Danmark, for å gardere seg i tilfelle hun ikke kommer inn i Norge slik at hun da kan søke Danmark.

Det betyr at hun har valgt den vanskeligste matematikken, R2, mens hun i Norge kunne ha klart seg med S2. Konsekvensen av at hun har en mye vanskeligere matematikk er at hun sliter med å få gode nok karakter. Men hun vil bli lege, og hun føler at hun ikke kan gi opp drømmen nå.

”Hvis jeg bare jobber hardt nok…” tenker hun, men blir fortvilet, for hun vet at selv om hun jobber hardt, så er det ikke sikkert det holder. Kanskje hun mangler en tidel.

Slik regner du ut poengsummen din

Den uoppnåelige drømmen
Som rådgiver i videregående skole, går jeg hvert år rundt i klassene for å informere om høyere utdanning. Fokus er litt ulikt etter hvilket trinn jeg går på. Noen ganger er det forskjeller mellom universitet og høyskoler om er i fokus, andre ganger er det spesifikke inntakskrav og karakterkrav for å komme inn på ulike studier. Jeg merker at det blir mer og mer fokus på det sistnevnte.

Når jeg spør elevene hvilke studier de ønsker vi skal sjekke inntakskravene på, er det alltid de samme studiene: Medisin, psykologi, veterinær, jus og sivilingeniør ved NTNU.

Det er dette elevene ser for seg, det er der fremtidsdrømmen deres er. Det faller dem ikke inn at kanskje de ikke kvalifiserer for å komme inn på disse studiene. Men i min veiledningstime lyser det dem, fra Samordna opptak på storskjerm, en svimlende poengsummen som var LAVESTE poengsum i år for å komme inn på disse studiene: 58.8, 56.4, 54.8, 51.2, 50.7.

De prøver seg: Men det er jo ingen som får SÅ gode karakterer…??

Det er det.

Ingen andre muligheter

Mange av elevene kjenner nok ikke til så mange andre yrker, og forstår at enten må det jobbes, ellers så må de finne andre yrker som kan være interessante.

For andre elever igjen, er det dette som er drømmen.

En jente var hos meg nylig. Hun ønsket å regne ut hvor mange poeng hun hadde for å se om hun kunne komme inn på ett av de ovennevnte studiene. Poengsummen ble 59,00, og hun pustet lettet ut. Hun kunne til og med tillate seg å ha en dårlig dag på eksamen og likevel sannsynligvis komme inn på studiet. Jenta hadde i hovedsak bare seksere og noen få femmere, og vi sitter altså og finregner for å se om hun kan komme inn på studiet.

Hvis ikke hun kommer inn, hvem er det da som skal komme inn?

Ikke nok med toppkarakterer

Faktum er at det er ikke alltid det er nok med toppkarakterer for å komme inn på de mest populære studiene i Norge. Man må gjerne i tillegg ha realfag for å få med seg ekstrapoengene, og kanskje et år på Bjørknes for å banke inn sekseren i alle fag. Jeg hadde en jente for to år siden som var i den situasjonen, hun manglet en tidel for å komme inn på medisin rett etter videregående, og hun sa selv: ”Hvis det ikke er bra nok det jeg har prestert i videregående for å komme inn på medisin i Norge, så kan det være det samme.”

Hun kom inn året etter.

Likevel er det mange elever som, i stedet for å begynne rett på høyere utdanning, planlegger et par år ekstra etter videregående for å forbedre karakterene etter videregående skole.

Det som er planlagt som er treårig løp, blir altså utvidet til både fire og fem år. Hvorfor er det ikke bra nok det man får gjort på de tre årene man går i videregående skole? Øker egnetheten til yrket ved at man forbedrer karaktersnittet sitt? Da er jeg inne på inntakssystemet i Norge, som bare baserer seg på karakterer, og ikke egnethet.

Egnethet får man mulighet til å vise i løpet av selve utdanningen, men det er mange som er egnet, som aldri får muligheten til å vise det, fordi de manglet en tidel.

En smart jente i klassen min skrev nylig en tekst til meg om drømmer, og kalte den: ”Veien til drømmene våre”. Hun avsluttet teksten med å si: ”Vi kan tenke oss våre drømmer som en slags bil. Bilen kan kun kjøre hvis den har drivstoff. Drivstoffet er motivasjon og vilje. Uten drivstoffet kan ikke bilen kjøre. Så enkelt er det. ”

Min erfaring er at det dessverre ikke alltid er så enkelt, men det er en helt avgjørende faktor dersom man skal ha muligheten til å realisere drømmene sine.

Anne-Grete Borch

Rådgiver Nesbru Vgs