Mange veier til studiekompetanse…

Der finnes mange veier…

Den enkleste veien, er veien rett fram; altså studiespesialiserende i tre år. Når jeg spør elevene mine hvorfor de har valgt studiespesialiserende, så sier de at det er fordi de ønsker å holde alle dører åpne i tilfelle de ønsker å studere videre.

Men muligheten til å studere videre, kan man også få dersom man velger andre utdanningsprogram enn studiespesialiserende. Man kan få generell studiekompetanse uansett hvilket yrkesfaglig utdanningsprogram man velger dersom man går et tredje påbyggingsår. Da bruker man altså ikke noe lengre tid enn dersom man velger ordinær studiespesialisering.

Anne-Grete blogger for Utdanningsmagasinet her.

Dersom man ønsker å gå ut i lære etter to år, kan man gjøre det, og kan da ta fjerde påbygging etter endt læretid. Fjerde påbygging har færre uketimer enn tredje påbygging. Jeg synes likevel at jeg må nevne at tredje påbygg ikke er en enkel vei til generell studiekompetanse, noe den høye stryke prosenten viser.

Fjerde påbygg derimot, har en mye høyere gjennomføringsprosent. Kanskje flere burde vurdere å gå ut i lære før en eventuell studiekompetanse? Jeg erfarer også ofte at mange elever ikke kjenner til Y-veien til ingeniørutdanning. Den innebærer at noen læresteder kan ta inn elever med relevante fag-/svennebrev til spesielle ingeniørstudier.

Spør Anne-Grete om råd på www.utdanningsmagasinet.no

Det er også mulig å søke seg inn på 1-årig forkurs selv om man ikke har generell studiekompetanse. Da går man der for å ta realfagene som kreves for å komme inn på ingeniørstudiet. Dersom man velger den vegen, vil man kunne komme inn på ingeniør- og maritime utdanninger.

Mange elever kommer av ulike grunner ikke i mål med vitnemålet sitt, men ønsker å få studiekompetanse senere. Da kan man søke om opptak etter 23/5-regelen. Det innebærer at man har bestått de seks kjernefagene: norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, matematikk og naturfag( http://www.samordnaopptak.no/info/generell-studiekompetanse/).

I tillegg må man dokumentere 5 års yrkespraksis og/eller utdanning. Dersom man tilfredsstiller yrkespraksis/utdanningskravene OG fagkravene, kan man søke om å bli tatt inn på studier ved Høgskole og Universitet fra det året man fyller 23 år. (Fagkravene teller som ett av de fem årene i 5-årskravet)

Som praksis teller også omsorgsarbeid og fullført militær- siviltjeneste, og som utdanning teller også folkehøgskoler, fagskoler og annen fullført utdanning. Der er mange veier til målet når det gjelder å skaffe seg studiekompetanse, og det kan være en idé å vurdere hva som kan være den riktige veien for DEG.

Anne-Grete Borch, Rådgiver

Snakk med andre om utdanningsvalg på Utdanningsmagasinets forum