Det koster å være student

Når du begynner studenttilværelsen, kommer utgiftene du aldri hadde regnet med. Plutselig oppdager du hvor dyrt vaskepulver, lyspærer, støvsugerposer og grønnsaker egentlig er. Samtidig ser du at husleien jevnlig tapper bankkontoen.

Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 viser at hver student bruker 176.779 kroner i året på forbruksvarer og bolig (se faktaboks). Basisstøtten fra Lånekassen er for studieåret 2007 til 2008 på 82.900 kroner, så det betyr at over 90.000 kroner må finansieres på andre måter. Mest penger går til dagligvarer og bolig, som utgjør nesten halvparten av utgiftene. Andre store utgifter er klær, reiser, bil, telefon og Internett.

Bevisst forhold til utgifter
Fredrik Medhus (26) fra Gol er i gang med sitt fjerde studieår i administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gjennom flere år som student har han erfart hvordan en trang studentøkonomi må organiseres. Medhus tror et bevisst forhold til utgiftene vil gi større frihet og en billigere hverdag. Etter å ha betraktet levekårsundersøkelsen mener han at utgifter til blant annet bilhold, tobakksvarer, aviser og bøker kan reduseres.
– Studerer du i en stor by, kan du greie deg uten bil eller motorsykkel. Aviser kan leses gratis på Internett, og pensumbøker kan kjøpes brukt, oppsummerer han.

Sparetipsene er mange.

• Gjennom Internett eller Fretex selges brukte PC-er, mobiltelefoner og møbler.
• Flere mobiloperatører tilbyr abonnementer der du kan ringe gratis til venner og familie.
• Frisører tilbyr ofte studentrabatt, og mange restauranter frister med middag til langt under hundrelappen.

Til tross for sparemulighetene er det vanskelig å basere seg kun på studielånet.

Begrenser inntektene
Fredrik Medhus jobber som servitør ved siden av studiene. Inntektene bidrar til livsoppholdet gjennom året. Medhus anbefaler kommende studenter å jobbe mye i ferier og dermed greie seg med lite deltidsjobbing ved siden av studiene. Han påpeker at hans eget studium er fleksibelt og tillater fravær i perioder, men at dette ikke gjelder alle studieretninger.
– I byene er det gode muligheter for å få deltidsjobb, og det å jobbe er en lærerik opplevelse som kommer godt med senere. Samtidig øker det trivselen om du har råd til å være med på ting som skjer. Selv om foreldre kan hjelpe til økonomisk, anbefaler jeg nye studenter å være selvstendige og å forsøke å greie seg på egen hånd.

Selv om du kan jobbe så mye du ønsker, begrenser Lånekassen hvor mye en student kan tjene uten at studiestøtten reduseres. I 2007 er inntektsgrensen 116.983 kroner. Tjener du mer enn dette, reduseres stipendet med fem prosent per måned av den inntekten som er over. Med studiestøtte i ti måneder og en årsinntekt på 150.000 kroner vil det føre til en stipendreduksjon på 16.505 kroner.

Anbefaler å bo sentralt
Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå viser at 70 prosent av studentene leier bolig, og den gjennomsnittlige leien er 3.300 kroner per måned. Dermed er boligutgiftene den største kostnaden etter dagligvarer. Medhus investerte for tre år siden i en leilighet i Bergen sentrum. Boligkostnadene er høyere sentralt enn utenfor bykjernen, men han er ikke i tvil om hva som bør være førstevalget for kommende studenter.
- Hvis du bor sentrumsfjernt, får du lavere husleie, men utgiftene til busskort og taxi gjør det nesten like billig å bo sentralt. Trivselsmessig er det også mye bedre å bo i sentrum.

Av Marius Parmann, Bergen

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen for studenter 2005