Hvor finner du stillingen?

Aviser
Annonser i dagspressen er kanskje den mest tradisjonelle utlysningsmetoden. Til tross for langt billigere annonsering for bedriftene på Internett, har det bare vært en relativt liten nedgang i avisenes andel av stillingsmarkedet. Bedriftene satser fortsatt på tradisjonell annonsering i avis i tillegg til Internett.

For Østlandet er først og fremst Aftenposten som er den ledende avisen på stillingsannonser. Dersom du ikke leser avisen daglig, prøv i alle fall å få med deg torsdags- og søndagsutgaven − her finner du mange stillingsannonser. Til tross for at Aftenposten er den største annonsekilden, er det viktig å ikke glemme de andre store avisene. Dagsavisen og Finansavisen inneholder for eksempel stillingsannonser som ikke nødvendigvis står i Aftenposten.

Regionsaviser
De øvrige landsdelene har sine hovedaviser der du vil finne det meste av stillingsmarkedet utlyst. Tilgang til regionsavisene får du på biblioteket eller Internett. Vær oppmerksom på at ikke alle annonsene som står i avisen finnes på nettet. De viktigste regionsavisene utover Aftenposten er Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Nordlys.

Lokalaviser
I tillegg til regionsavisene har Norge et stort utbud av lokalaviser. I disse avisene annonseres stillinger der arbeidsgiver har god tilgang på lokal arbeidskraft. Det betyr likevel ikke at stillingene er reservert mennesker i lokalmiljøet. Ofte har nyutdannede som er bosatt i by lett for å utelukkende tenke på ledige stillinger i byen der de bor. Utenfor Oslo finner vi mange større arbeidsplasser lokalisert under en times reise fra sentrum, for eksempel i Drammen. Tilgang til disse jobbmarkedene utenfor byen får du gjennom stedets lokalavis. For Drammens del er det Drammens Tidende som er lokalavisen. Bibliotekene fører som regel et godt utvalg av lokalaviser du kan kikke etter stillingsannonser i. Dessuten legger flere av avisene også annonsene ut på nettutgaven.

Fagblader
Alle bransjer har sine fagblader. Dette er spesialblader der temaer med spesiell relevans for bestemte utdanningsgrupper eller fag tas opp. I Norge finnes det over 240 fag- og bransjeblader, og flere av dem inneholder stillingsannonser. Teknologene har for eksempel sitt Teknisk Ukeblad, der blant annet stillinger for yrkesgruppen kunngjøres. Orienter deg derfor om hvilke blader som finnes for din yrkesgruppe og i dine interessefelt. Et besøk på www.fagpressen.no gir deg god oversikt over hvilke blader som finnes.

NAV
NAV er statens arm ut i arbeidsmarkedet. Etaten har kontorer over hele landet, i tillegg til et omfattende nettsted som inneholder over 90 prosent alle offentlig utlyste stillinger i Norge. Enkelte later til fortsatt å tro at NAVt bare er for lavstatusjobber og mennesker som ikke får noe annet arbeid. Det er feil. Når NAV har oversikt over nær alle utlyste stillinger, sier det sier seg selv at stillingstilbudet og folkene som benytter seg av tjenestene er mangfoldige.

Jobbmail er en tjeneste som varsler deg per e-post når det annonseres jobber som er interessante for deg. For å få denne tjenesten gjør du et vanlig søk på nettsidene www.nav.no etter ledige stillinger du er interessert i. Når du kommer til søkeresultatet, kan du bestille varsling hver gang det kommer nye stillinger som passer til ditt søk. På nettstedet finner du også en CV-base. Her kan du legge ut CV-en din slik at den er tilgjengelig for potensielle arbeidsgivere.

Internett
På mange måter er Internett godt integrert med de ulike mediene som er nevnt over. Både mediene og NAV har sine egne nettjenester. Selv om det finnes mange kilder som bare er på Internett, skal du likevel være forsiktig med å velge nettet som din eneste kilde i jobbsøkerprosessen. Bruk nettet sammen med dine øvrige kilder. Det finnes ledige stillinger som ikke ligger på nettet.

Når du søker etter jobber på Internett, kan det være smart å benytte seg av en portal med ledige stillinger. På stillinger i Norge er det først og fremst www.nav.no og www.finn.no.

www.deltidsjobb.no
www.jobbdirekte.no
www.jobbguiden.no
www.jobbnord.no
www.jobnew.no
www.matchwork.no
www.monster.no
www.sol.no/jobb
www.statsjobb.no
www.stepstone.no
www.zett.no
www.inkludi.no

Disse nettstedene varierer i kvalitet, omfang og hva slags type jobber de tilbyr. Er du først på jobbjakt, kan du ta en kikk innom samtlige, men vi er ikke i tvil om at det er de to førstnevnte du bør prioritere. Selv om du ikke velger å bruke alle jobbdatabasene på nettet, bør du benytte deg av flere enn én. Ingen av databasene dekker nemlig alle typer stillinger like godt.

CV-databaser
De fleste av de nevnte jobbdatabasene tilbyr dessuten egne CV-databaser der du kan legge ut CV-en din. Vanligvis fungerer det slik at potensielle arbeidsgivere kan studere CV-en din, eller at CV-en din blir matchet med passende stillingsannonser. Basene gir også mulighet for å legge inn såkalt fritekst utover de tørre faktaene på CV-en din. Det anbefales å gjøre, fordi du da kan markedsføre kompetansen din litt ekstra. Du vil i begge tilfeller bli kontaktet per e-post. Mens løsningen der arbeidsgiver ser gjennom potensielle CV-er fungerer dårlig i litt trå tider på arbeidsmarkedet, kan en matchetjeneste være en god hjelp til å finne frem til aktuelle stillingsannonser. Du slipper da selv å lete gjennom stillingsannonsene i databasen. Som med jobbdatabasene er det heller ikke her noen grunn til å benytte seg av bare én database.

Før du legger igjen CV-en din, bør du sjekke personvernet i de ulike databasene. I alle fall kan det være greit at basen garanterer at opplysningene om deg kun skal brukes til formålet, nemlig som CV-base for potensielle arbeidsgivere, og ikke reklame. Sjekk dessuten om mulige arbeidsgivere som søker i databasen får se navnet ditt uten ditt samtykke eller ikke. Om dette har noe for seg når du først er på jobbjakt blir en personlig vurdering, men det kan uansett være greit å vite på forhånd hvordan basen fungerer.

Bedriftenes egne hjemmesider
Det er lett å fortape seg i de store stillingsformidlerne, men husk at bedriftene også legger ut ledige stillinger på sine nettsider. Pass på å kikke innom karrieresidene til interessante bedrifter jevnlig gjennom jobbjakten. Her vil du også finne informasjon om for eksempel traineeprogrammer og relevante kontaktpersoner. Det gjør det igjen lettere for deg å ta kontakt for åpne søknader og lignende.

Frisøk
Søkemotorene er den beste kilden til å finne generell informasjon på Internett. For ikke å gå seg helt vekk i stillingsannonser, er det viktig å bruke muligheten søkemotorene gir for å avgrense søket til stillinger du er interessert i. Ved å velge «Avansert søk» og søke etter flere kriterier enn bare «ledig stilling», vil du kunne søke mer effektivt etter stillinger som er av interesse for deg. Pass på å søke mer enn én gang med ulike søkekriterier, for å være sikker på at du har fått med alle aktuelle stillinger.

Lærestedsjobbene
Mange avgangsstudenter gjør en grov bommert i å kutte alle bånd med utdanningsinstitusjonen de kom fra. Da går de glipp av stillingsannonser som blir hengt opp på oppslagstavlene til enten lærestedets karrieresenter eller studentens eget næringslivsutvalg. I tillegg kommer det represenanter fra ulike bedrifter til lærestedene gjennom bedriftspresentasjoner og andre faglige seminarer. Ofte er flere av dem som kommer i forbindelse med bedriftspresentasjonene tidligere studenter ved skolen. Det er med andre ord folk du kanskje kjenner litt til, eller i alle fall har felles bekjente med. Dermed blir det lettere å få personlig kontakt innenfor bedriftens usynlige gjerder.

Etter bedriftspresentasjonen er ofte en sosial samling der personalfolkene benytter anledningen til å observere studentene. Bedriftsrepresentantene legger merke til studenter som nyter respekt blant medstudentene. Tenk derfor over hvordan du stiller deg i forhold til resten av studentgruppen når dere snakker med rekruttererne etter den formelle delen av presentasjonen. Personalavdelingen er sjelden på jakt etter den som står bakerst i flokken og gjør seg selv usynlig. Det er også verdt å merke seg at flere av bedriftene i vår arbeidsgiverundersøkelse kommenterte at de foretrekker søkere som har vært på bedriftspresentasjonen. Disse vet nemlig mye mer om hva stillingen innebærer.

Karrieredager og jobbmesser
Karrieredager og jobbmesser ligger nært opptil bedriftspresentasjoner som rekrutteringsform. På slike arrangementer presenterer flere bedrifter seg samtidig på stands og gjennom presentasjoner i tilstøtende lokaler. Et hovedpoeng med jobbmesser er at studenter og arbeidssøkende lett skal kunne komme i kontakt med representanter fra de ulike arbeidsgiverne. En stor fordel for deg som jobbsøkende, er muligheten til å kunne ta uformell kontakt. Det kan dessuten være mulig å levere en åpen søknad til representantene dersom de ikke har spesifikke stillinger ledige. Det finnes lite dokumentasjon på hvor mange som egentlig blir rekruttert direkte på karrieredager, men det faktum at bedriftene er villige til å betale i dyre dommer for å delta, tyder på at de ser på det som en viktig rekrutteringskanal. Komplett oversikt over både læresteder og datoer får du ved å kontakte de lærestedene som måtte være aktuelle for deg.

Sommerjobb
Mange arbeidsgivere tester ut mulige ansatte om sommeren. Enkelte ansetter dessuten bare nyutdannede som har vært gjennom en prøvetid som sommervikar. Til sommerjobber med faglig relevans i forhold til senere jobber, såkalte «summer internships», er rekrutteringsprosessen ofte like grundig som til en fast jobb. Sommerjobb er en fin mulighet for deg og bedriften til å bli kjent med hverandre. Du får muligheten til å teste ut hva du skal bruke utdannelsen din til, og til å skaffe deg selv relevant praksis. Bedriftene som benytter seg av sommerjobber for å rekruttere finnes i alle bransjer.

Den største formidleren av sommerjobber er NAV. Det store innrykket av sommerjobber kommer i april, og i løpet av sesongen formidler de flere tusen jobber. For de mest lukrative sommerjobbene må du være aktiv selv. Ta direkte kontakt med bedriftene, og følg nøye med på oppslag på ditt lærested og bedriftens karrieresider. Flere bedrifter har faste programmer for sommervikarer. Tenk gjerne internasjonalt, også i jobbsammenheng. For eksempel har finansmiljøet i London sterkere tradisjon og fastere program for sommervikarer enn hva du vil finne i Norge. Et viktig moment er å ikke låse seg til en bedrift i løpet av studiene. Ikke vær redd for å bli oppfattet som illojal dersom du søker en annen bedrift sommeren etter. Dersom du ikke går til argeste konkurrent, har bedriftene forståelse for at du ønsker å samle en bredest mulig erfaring fra arbeidslivet. Du får dessuten et mye større kontaktnett ved å skifte jobber.

Vikarformidlerne
Vikarformidlere, eller bemanningshus som de liker å titulere seg selv, er kort forklart et selskap som tilbyr midlertidig arbeidskraft. Tidligere dreide oppdrag for vikarbyråene seg alltid om oppgaver langt nede på rangstigen i bedriftene, oppgaver som det krevdes lite kompetanse og kort opplæringstid for å utføre. I dag gjelder nok denne sannheten fortsatt til en viss grad, men det er blitt mer vanlig at også jobber høyere oppe i organisasjonene formidles gjennom vikarbyråer. Fordelen med dette er at bedriften reduserer sin risiko for å ansette feil person dersom vedkommende arbeider som vikar i selskapet først. Derfor kan en inntreden via vikarbyrå være en god start i et jobbmarked som i utgangspunktet virker håpløst. Det kan dessuten være en grei måte å skaffe seg relevant arbeidserfaring på. Et annet viktig moment ved å ta oppdrag for et vikarbyrå, er at du viser mottakere av søknaden din at du har forsøkt deg på jobbmarkedet og stått på, ikke bare gått ledig.

Dessverre kan også vikarbyråer lett bli en fallgruve ved at du blir for opptatt med vikariatet fremfor å aktivt søke etter en fast jobb. Til tross for at det i dag tilbys spennende stillinger gjennom vikarbyråene, vil nok unge med høyere utdannelse oppleve de fleste av jobbene der som kjedelige rutinejobber. Spørsmålet som da melder seg, er om man skal si ja til en slik kortvarig rutinejobb. Svaret fra flere karriereveiledere er enkelt: Dersom rutinejobben er i en bedrift som ikke vil kunne tilby arbeid du vil være interessert i, takk nei dersom du ikke trenger pengene, eller jobben ikke vil gi deg muligheten til å søke andre jobber i arbeidstiden. Hvis rutinejobben derimot er i et selskap som vil kunne ha bruk for din kompetanse senere, si ja og håp at det vil bli åpninger for deg i organisasjonen i løpet av vikariatet. Uansett har du skaffet deg en god kontakt til nettverket ditt som du sikkert vil ha nytte av senere i karrieren. Vær til slutt oppmerksom på at flere vikarbyråer har egne underselskaper som er beregnet spesielt for mennesker med høyere utdannelse.

Eksempler på vikarbyråer er:
Adecco – www.adecco.no
Bjørg Fjell – www.bjorgfjell.no
Kelly Services – www.kellyservices.no
Manpower – www.manpower.no
Norgesvikar – www.norgesvikar.no
Notek – www.notek.no
Proffice – www.proffice.no
Temp Team – www.temp-team.no
Westaff – www.westaff.no
Elan IT ReSource – www.elanit.no
Inkludi, rekruttering og vikarutleie for deg med innvandrerbakgrunn - www.inkludi.no

Rekrutteringsselskaper
Rekrutteringsselskaper er konsulentselskaper som rekrutterer arbeidskraft for andre bedrifter. Populært kalles de hodejegere, og de jakter hovedsakelig på folk på mellomledernivå og oppover. I tillegg leter de som regel etter mennesker med en spesiell kompetanse eller en uvanlig kombinasjon av kompetanser. De kan jobbe på to måter: Enten passivt gjennom annonsering, eller aktivt ved at de selv går ut og jakter på potensielle kandidater. Derav navnet hodejegere. Hva gjelder annonseringen, vil den være offentlig, slik at du har mulighet til å studere annonsene. For de fleste nyutdannede vil jobbsøking gjennom et rekrutteringsbyrå ha lite for seg siden stillingene som regel er på et nivå nyutdannede ikke er aktuelle for. Behersker du derimot en spennende kombinasjon språk eller har en spesiell fagkompetanse, bør du ta kontakt. En grei måte å ta kontakt på er å ringe. På forhånd forbereder du en kort forklaring på hvorfor du tar kontakt. I tillegg leser du gjennom CV-en din, slik at du er forberedt på å fortelle kort og konsist om din kompetanse. Flere rekrutteringsselskaper tar også i mot åpne søknader. De inngår i selskapets database over potensielle søkere, og er du heldig, dukker det kanskje opp en jobb der dine kvalifikasjoner passer.

Eksempler på rekrutteringsselskaper er:
Ajilon – www.ajilon.no
Hartmark Consulting AS – www.hartmark.no
Isco Group – www.iscogroup.no
Korn/Ferry International – www.kornferry.com
Mercuri Urval AS – www.mercuriurval.com
Hudson – www.hudson.com
Total Consult – www.totalconsult.no