Karrieremagasinet > Internasjonal karriere > Internasjonale muligheter > Veien til utenrikstjenesten

FOTO: Mari Thingelstad

Lars Andersen, leder for Rekrutteringsseksjonen i Utenriksdepartementet.

RELATERTE ARTIKLER

Veien til utenrikstjenesten

Utenriksdepartementets aspirantkurs har svært mange søkere. Les hva som skal til for å komme gjennom nåløyet.

- Vi ser etter kandidater med de riktige personlige egenskapene, bred faglig bakgrunn, innsikt i norske og internasjonale forhold og gode språkkunnskaper, forteller Lars Andersen, leder for Rekrutteringsseksjonen.

Utenriksdepartementets aspirantkurs har mellom 350 og 500 søkere hvert år. De som fullfører programmet er sikret fast stilling i Utenrikdsdepartementet (UD). Etter endt opplæring sendes aspirantene ut til en av 110 utenriksstasjoner. Der jobber de vanligvis i tre år før de søker seg videre.

- Særlig interessante er søkere som i tillegg til engelsk behersker et eller flere av FN-språkene, det vil si fransk, spansk, mandarin, arabisk og russisk, utdyper Andersen.

En karriere i UD vil gi muligheter til å jobbe med hele spennet av arbeidsoppgaver i norsk utenrikstjeneste, med vekslende ute- og hjemmetjeneste.

Grundig rekrutteringsprosess

Første søknadsrunde starter i februar med innsending av søknad, CV og et motivasjonsbrev.

- I motivasjonsbrevet er vi opptatt av at kandidaten har reflektert over en vekslende ute- og hjemmetjeneste. Å jobbe i utenrikstjenesten er en livsstil som påvirker den enkelte, dennes familie og venner. Det handler om en modenhet i forhold til det å være utenlands, forklarer Andersen.

I andre runde kalles 70−80 søkere inn til en skriftlig prøve. Tredje runde består av ferdighetstester, personlighetstest, samtale med psykolog og et intervju foran aspirantnemda.

- Aspirantnemda er i dag sammensatt av representanter fra UD, universitetene, LO, NHO, Redd Barna, Norad, samt representanter fra arbeidstakerorganisasjoner i UD. Det er ingen tvil om at dette er en grundig prosess. Men husk at de vi ansetter stort sett blir værende hos oss i 40 år, sier Andersen og smiler.

Det er nemlig slik at de 12−15 aspirantene som kommer gjennom nåløyet gjerne jobber i UD hele sitt yrkesaktive liv. Lars Andersen ble selv tatt opp som aspirant.

- Umiddelbart høres det kanskje rart ut. Men her er arbeidsoppgavene svært varierte, og vi får hele tiden mulighet til å jobbe med nye temaer. Derfor tar vi gjerne imot kandidater med bred erfaringsbakgrunn og generalistutdanning. Vi trenger folk som kan jobbe på flere felt og lære seg nye ting raskt, forteller Andersen.

Treårig program

Kandidatene som blir tatt opp til UDs aspirantkurs følger et treårig program hvor de får løpende språkundervisning.

- Det første året er de praktikanter i UD, deretter er det et halvt år med diverse kurs. Dernest følger et halvt år med forberedelser til utenlandstjenesten. Den gjennomføres det siste året av aspiranttjenesten. Når de tre årene er fullført får de fast ansettelse, forklarer Andersen.

Når du er ansatt i utenrikstjenesten representerer du Norge, fremmer norske interesser og hjelper nordmenn i utlandet.
- Kjenner du Norge godt, er opptatt av internasjonale spørsmål samtidig som du vil gjøre noe meningsfullt for landet ditt, er dette en veldig spennende karrierevei, oppmuntrer Lars Andersen.

Dette kjennetegner UD-aspirantene:
 
Aldersgjennomsnitt: 30 år
Gjennomsnittlig antall år med utdanning: 6,7 år
Gjennomsnittlig antall språk i tillegg til engelsk: 1-2

 

Utdanningsbakgrunn:
 
Andel med SV-utdanning: cirka 53 %
Andel med HF-utdanning: cirka 16 %
Andel med annen utdanning: cirka 31 %

Kilde: Utenriksdepartementet. Tallene er basert på informasjon fra de to siste aspirantopptakene.

Følgende krav stilles til UD-aspiranter:
 
Høyere utdanning med meget gode resultater
Svært gode kunnskaper i engelsk og helst andre språk
Sterke mellommenneskelige og interkulturelle ferdigheter
Internasjonal erfaring og tilpasningsdyktighet
Både nyutdannede og kandidater med noe relevant arbeidserfaring er aktuelle
Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke
Det gjelder ingen særlige aldersgrenser


Av Hanne Hårstad

Publisert av Silje Sande