Internasjonal karriere

I tillegg er mobiliteten på arbeidsmarkedet i stadig vekst. Store multinasjonale selskaper ønsker ansatte med forskjellig bakgrunn og nasjonalitet, og bruk av Internett i rekrutteringsarbeid har gjort dette mye lettere både for bedriften og jobbsøkeren.

Om ikke en karriere i næringslivet fenger, er også mulighetene gode for jobb med hjelpearbeid og andre ideelle organisasjoner. At utlandet lokker, ser vi også på mengden av nordmenn som studerer i utlandet.

Via Norge
Det er grovt sett to måter du kan gå fram på hvis du kan tenke deg en internasjonal karriere, uavhengig om du har studert i utlandet eller ikke. Den mest nærliggende løsningen for nyutdannede er å søke en jobb i Norge hvor det er gode muligheter for å dra ut etter hvert. Merk deg at det spiller liten rolle om selskapet er norsk eller ikke.

De fleste store multinasjonale selskapene har virksomhet i Norge, hvor størstedelen av arbeidsstokken naturlig nok er norsk. Likevel er disse bedriftene konstant på jakt etter mobil arbeidskraft. Etter å ha vist kvaliteter på norgeskontoret over en periode, opplever mange å få tilbud om enten utplassering eller permanent overgang til et utenlandskontor. På ledernivå snakker vi her om det som kalles «expats», avledet fra engelske «expatriate», altså en som har forlatt moderlandet.

Direkte til utlandet
Løsningen for den mer risikovillige personen er å søke jobb direkte i utlandet. Igjen spiller det i prinsippet liten rolle hvilken nasjonalitet selskapet har, men det er liten tvil om at de fleste norske selskaper med internasjonal aktivitet rekrutterer gjennom hovedkontoret i Norge.

De aller fleste som velger å søke direkte i utlandet har en eller annen form for internasjonal erfaring, enten i form av arbeid, studier eller rett og slett at de har bodd ute en periode. Hva studenter angår, blir det mer og mer vanlig å gå over i jobb direkte etter utdanning på et utenlandsk lærested.

Som jobbsøker direkte til utlandet kan du gå frem på to måter: Søke fra Norge eller reise som jobbsøker til et annet land. Det siste er mest aktuelt til andre EU/EØS-land, se eget avsnitt om dette.

Sommerjobb
En sommerjobb kan være en fin test på om en bestemt jobb eller bransje er det rette for deg. Slik er det også med jobb i utlandet. Mulighetene for et kortere engasjement er overraskende gode. I store deler av Europa inngår et praksisopphold i en bedrift som en obligatorisk del av en høyere utdanning. Dermed skapes et marked for kortsiktig arbeidskraft som er gunstig både for selskapet og deg som ansatt:

Bedriftene nyter godt av billig og motivert arbeidskraft, mens du får nyttig erfaring uten å måtte binde deg for lengre perioder. Bedriftene er ofte på jakt etter ungdom fra forskjellige land, så muligheten for jobb i mer eksotiske strøk er absolutt til stede.

Et typisk internship har en varighet på mellom tre og seks måneder, og mange nordmenn benytter seg av dette til å skaffe seg sommerjobb i utlandet. I og med at jobbpraksisen er obligatorisk i mange land, er lønningene ofte deretter: Lave.

En månedslønn på mellom 300 og 500 euro er ikke uvanlig. For en godt vant nordmann er det nærmest umulig å leve kun på dette, så mange må finne supplerende finansieringsordninger. Gjennom EU har du muligheten til å søke et såkalt Leonardo-stipend, som gis hvis du kan dokumentere at praksisen er en obligatorisk del av studiet ditt. Internasjonalt kontor på skolen din og Lånekassen er også behjelpelige.

Utveksling for tekniske studenter
Ingeniør-, teknologi-, arkitekt- og realfagsstudentene har sin jobbutvekslingsorganisasjon i IAESTE. Årlig tilbyr organisasjonen jobbmuligheter i mer enn 80 land. Arbeidsoppholdene har fra én til 18 måneders varighet, der det vanligste er tre måneder om sommeren. Du trenger derfor ikke ta deg fri fra studiet. De fleste jobbene IAESTE tilbyr er for folk som er kommet midtveis i studiet eller lenger. Mer informasjon finner du på www.iaeste.no

AIESEC
AIESEC, verdens største studentdrevne organisasjon, driver lederskapsutvikling for unge mennesker gjennom å tilby internasjonale internships, lederskapserfaring i egen organisasjon og deltakelse i et globalt læringsmiljø.

AIESEC gir deg muligheten til å jobbe i utlandet fra 2-18 måneder i over 100 land under eller etter du har fullført din bachelor- eller mastergrad. AIESEC tilbyr internship innen 4 områder: Økonomi, for studenter med bakgrunn innen finans, markedsføring, prosjektledelse eller human resources, Teknisk, for studenter med bakgrunn innen IT og tekniske fag, Utdanning, for studenter med bakgrunn innen pedagogikk og språk og Utvikling, for studenter som ønsker å jobbe med utviklingsarbeid som HIV/AIDS, kvinnerettigheter, vanskeligstilte barn etc. For mer informasjon, se www.aiesec.no

Atlantis Ungdomsutveksling
På siden www.atlantis.no finner du oversikt over alt fra au pair til bartender. Disse jobbene er stort sett basert på prinsippet jobb for fri kost/losji og lommepenger. Her finner du også muligheter for å jobbe frivillig.

Nordjobb
Nordjobb formidler sommerjobb i de nordiske landene for ungdom i alderen 18-25 år. Nordjobb formidler også boliger og arrangerer sosiale aktiviteter, og du får lønn etter tariff. Administrasjonen skjer fra Foreningen Norden. Mer informasjon finner du på www.nordjobb.net

Andre linker for sommerjobb i utlandet:

• Eures
• Sommerjobb og sesongarbeid i Canada, USA, Frankrike, New Zealand med flere.
• «Summer camp» i USA formidler Ungdomsarbeid på ferieleire med mer.
• Ta kontakt med Coolworks for jobb i nasjonalparker, skisentre, strandservice og mye mer. Det meste er i USA.
• For jobber i hotellbransjen, på cruiseskip og i fornøyelsesparker verden over.

Frivillig arbeid
Frivillig arbeid for humanitære eller ideelle organisasjoner er en annen utmerket måte å skaffe seg internasjonal erfaring. Ofte er dette den absolutt beste måten å bli kjent med en kultur, da du kan både jobbe og bo med lokalbefolkningen. Disse organisasjonene skriker etter motivert arbeidskraft.

Bistandsturisme
Lykkes du ikke med å skaffe en ordinær jobb som bistandsarbeider er alternativet å reise ut som bistandsturist. Her vil oppgavene være mye det samme som med ordinært bistandsarbeid, men du betaler altså for å hjelpe mennesker i nød. Vi oppfordrer deg til å stille kritiske spørsmål til hvem som får inntektene av det du betaler for å være bistandsarbeider. Pengene kan både gå til lokale formål og i lommene på dem som arrangerer turen. Som med ordinært frivillig arbeid er dette en utmerket måte å skille seg ut på i søknadsbunken senere.

Norskspråklige jobber i utlandet
Av og til kan du være heldig å komme over jobber i utlandet der viktigste kvalifikasjonene er å kunne norsk. For å finne disse stillingene skal du gå inn på www.aetat.no velg «ledige jobber» og velg EØS under «arbeidssted».

Slik lykkes du
Vi har selv både studert og jobbet utenlands og kan skrive under på at å arbeide i utlandet er noe helt annet enn å jobbe i trygge omgivelser her hjemme i Norge. Er du godt forberedt vil du som oss ha en morsom, spennende og lærerik opplevelse. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at et utenlandsopphold fort kan fortone seg annerledes enn det du forestilte deg på forhånd. Ta derfor hensyn til følgende suksessfaktorer før du reiser ut:

Lær deg språket
Uansett hvor du skal jobbe, er det avgjørende at du snakker det lokale språket. I ikke-engelskspråklige land hvor jobben likevel utføres på engelsk, tenker mange at det er liten vits å kunne gatespråket. Dette mener vi kun er gyldig for korte opphold på under et halvt år. Husk at du skal ha et sosialt liv utenfor jobben, og den eneste måten å bli integrert i det lokale miljøet er å snakke språket.

Ikke forvent forhold som hjemme
Sammen med språkproblemer er kultursjokk det største problemet som møter deg i et fremmed land. Det å bosette seg i et annet land med en ny kultur, nytt språk og fremmede mennesker rundt seg vil for mange fortone seg som vanskelig. Det kreves mot og innsats for å skaffe seg en ny omgangskrets, og få jobber er så spennende at du takler et ensomt liv etter jobb særlig lenge. Har du stiftet familie, kvier du deg kanskje for å reise ut i frykt for at ektefellen ikke skal få seg jobb. Barn er også en avgjørende faktor, ikke mange ønsker å stykke opp barnas skolegang.
En grei huskeregel for å en omgangskrets i utlandet er å ikke gi inntrykk av at du er midlertidig i landet. Få mennesker gidder å knytte nære relasjoner til mennesker som bare er på gjennomreise.

Arbeid i utlandet er ikke det samme som utveksling
Mange nyutdannede som søker jobb i utlandet har et utvekslingsopphold bak seg. For mange er det naturlig å søke jobb i samme by eller samme land man studerte. En naturlig antagelse er derfor at livet som arbeider blir ganske likt det livet man levde som student. Vi har selv opplevd at så nødvendigvis ikke er tilfelle. En ting er selvsagt det faktum at du som student har en helt annen frihet. En annen vesentlig forskjell er at du som student er sammen med mange andre i nøyaktig samme situasjon, ofte andre utveklsingsstudenter fra andre land. Som arbeidende, derimot, er du på mange måter alene. Du kommer til en arbeidsplass hvor kollegaene dine har sine etablerte liv, sine venner og sine fritidssysler. Vær derfor ikke overrasket om du opplever det som litt vanskelig å få god kontakt med kollegaene. Det tar tid å skaffe seg nye venner i en helt ny by.

Forbered hjemreisen godt
Det såkalte omvendte kultursjokket er noe næringslivet er opptatt av. Det oppstår når du vender hjem etter en periode i utlendighet, og gjelder både på det personlige og det karrieremessige plan. Vender du hjem til samme bedrift som sendte deg ut, må du være forberedt på at det ikke bare er å gli rett inn i jobb og miljø. Din nærmeste overordnede er kanskje byttet ut, og han du spilte squash med etter jobb hver torsdag har byttet jobb og bor i en annen by. Med internasjonal ballast forventer du kanskje å rykke oppover i systemet, men kan risikere å bli satt til å gjøre nøyaktig det samme som du gjorde før du dro ut.

Heldigvis er bedriftene klar over dette, og innkjøringsproblemer ved hjemkomst er like mye et problem for dem som for deg. En medarbeider i utlandet koster gjerne bedriften tre ganger så mye som en vanlig ansatt, og en vellykket retur er derfor vel så viktig for selskapet som for deg. Jevnlig kontakt mellom hjemmekontoret og den utsendte er derfor viktig.

Undersøk lønnen
Lønn er en annen viktig faktor i enhver jobbsituasjon. Som utsendt medarbeider fra et norsk selskap tjener du som regel godt, men hvis ektefellen ikke får seg jobb kan det bli slitsomt økonomisk. Situasjonen er en annen hvis du er ansatt i en utenlandsk bedrift. I et land som Spania ligger for eksempel begynnerlønningene som regel på rundt halvparten av hva som er tilfellet i Norge. Selv om levekostnadene også er lave, kan et studielån fort bli vanskelig å betjene.