Når lønnen er god…
Kaleidoskopet tok turen til kantinen på Norges Handelshøyskole (NHH) for å snakke med studentenes om lønn og andre goder i jobben.
– Slik arbeidsmarkedet har utviklet seg, kan NHH-studenten forvente høye lønninger og gode jobber. Hvilke konsekvenser kan dette ha?
– Folk blir nok mer kravstore. Du hører at andre innenfor samme bransje får høye lønninger og dermed vil du ha det samme selv, sier Erik.
– En annen konsekvens er at flere studenter går ut i arbeidslivet etter endt bachelor. Jeg tror likevel ikke dette vil ha negativ effekt på den faglige kvaliteten til studentene. Mange tar mastergraden etter et par år i arbeidslivet, og resultatet er mer reflekterte studenter, noe som også vil være positivt for NHH, mener Sture Nerhus (23).
– Kan ikke lønnsutviklingen også føre til at studentene blir latere?
– Nei, det tror jeg ikke. De populære jobbene er fortsatt vanskelige å få. Dessuten tror jeg de fleste studentene er såpass ambisiøse at de vil ha et mål om å gjøre det best mulig, sier Erik.
Egenutvikling og trivsel
De tre hevder at lønn ikke var et argument for studieretningen de valgte, men Torstein innrømmer at dagens situasjon gjør dem privilegerte som arbeidstakere.
– Faglig interesse og mangfoldet av jobbmuligheter lå til grunn for at jeg ville bli siviløkonom, men de høye lønningene gjør at det økonomiske ikke blir et problem. Når vi vet at lønningene er høye, blir personlige interesser det viktigste for å søke jobb. Trivsel og egenutvikling er definitivt viktigst for meg. I forhold til lønn så er det ofte slik at en jobb med utviklingsmuligheter åpner for nye jobber som er godt lønnet. Men dette er mer en bonus enn en bevisst strategi, fortsetter Torstein.
– Hvilke bedrifter står høyest på ønskelisten etter endt utdannelse, og hvorfor ønsker dere å jobbe for dem?
– Jeg vil helst starte karrieren i et konsulentselskap. Ernst & Young eller McKinsey hadde vært fint. I slike selskaper er arbeidet ofte variert og utfordrende. På sikt ser jeg kanskje for meg en jobb innen industrien, sier Erik mens Torstein nikker anerkjennende.
– Jeg synes StatoilHydro virker fristende. Det er et stort og stabilt selskap, der det finnes mange muligheter, sier Sture Nerhus.
Enorm etterspørsel
Stian Pedersen er leder for Næringslivsutvalget på NHH. Han merker at det er svært gode tider for siviløkonomer.
– Studenter blir tatt tidligere ut av kullene og jobber gjerne et par år før de tar masterstudiet. På denne måten sikrer bedriftene seg fremtidig arbeidskraft, samtidig som de kan påvirke spesialiseringen i mastergraden. I tillegg ser vi at frynsegodene stadig blir flere og mer verdifulle. I et presset arbeidsmarked må bedriftene i større grad gjøre seg ettertraktet, sier Pedersen som ser en tendens til at bransjene med faglige utfordringer er mest populære blant studentene
– Det er stadig flere som vil jobbe med banking og investment banking. Dagens studenter vet at de får godt betalt i alle bransjer, og dermed blir den faglige interessen knyttet til jobbvalg viktigere, sier han.
Av Jon Dagsland Holgersen