Geir Henning Eid Fjuk (22), Kari Nordbakk (22) og Ketil Edvardsen (25)
Gøy med dyr
Husdyrstudentene på Universitet for miljø- og biovitenskap ønsker seg flere gutter og mer praksis.
Bachelorstudentene på Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) er ferdig på forelesning. Ut fra auditoriet kommer det tre blide studenter. Geir Henning Eid Fjuk (22), Kari Nordbakk (22) og Ketil Edvardsen (25) skal ta oss med på omvisning. Her finnes både griser, fjærkre, sauer og kyr. Vi bestemmer oss for å gå til fjøset og se på kuene med luke i magen. Vel inne i fjøset tar vi på oss hvite frakker. Bondegutten Geir trekker med den største selvfølge en lang hanske oppover armen. Han går bort til kua, åpner luken i magen og stikker armen inn.
– Hensikten med denne luken er å følge med på hvordan maten brytes ned i kua. Vomma er den første av fire mager hos kua, forklarer Geir, før han henter ut en neve med brunt, fuktig gress.
– Dersom vi setter i gang å analysere dette gresset, kan vi få kunnskap om hvordan kua utnytter næringen i foret og undersøke bakteriefloraen i maten. Husdyrstudentene vi møter er alle oppvokst på gård.
– Vi tre er vant til å være i fjøset, men det er ingen forutsetning for å studere her, sier Ketil Edvarsen og smiler. Selv er han odelsgutt fra Lofoten.
Ønsker seg mer praksis
Det første studieåret får alle studenter som kommer til Institutt for husdyr og akvakultur prøve seg i fjøset.
– Vi har noen uker praksis for å få innsikt og motivasjon til å lese om det som står i læreboken, mener Geir. Før han legger til at faget i høyeste grad er teoretisk. For å komme inn på Bachelor i husdyr eller i akvakultur trenger du fordypning i realfag. Kari Nordbakk hadde planlagt å gå på Norges veterinærhøgskole.
– Men karakterkravene der er veldig høye, derfor søkte jeg direkte på en bachelorgrad i husdyr. Jeg er godt fornøyd med studiet, men skulle nok ønske at det var mer praksis på studiet, sier Kari.
Geir er enig. Han håper det blir mer praksis på mastergradsnivå.
– Jeg ser på bachelorgraden som en teoretisk grunnstein. Grunnsteinen er nødvendig for å forstå de teoretiske sammenhengene, og på den måten blir faget mer og mer spennende jo mer du lærer, sier han.
Trenger gutter
De tre husdyrstudentene er helt enige om at de skal gå videre på mastergrad. Odelsgutten fra Lofoten har lyst til å skrive masteroppgave om tekniske løsninger i husdyrbygg.
– EU har nylig innført strenge regler for hvordan dyr skal oppbevares. For eksempel er det ikke lenger tillatt å la kua stå på bås. Nå skal kyr gå i såkalte løsdriftssytemer. Det betyr at dyrene kan vandre omkring i fjøset. For å gjennomføre disse EU-direktivene, kreves det kunnskap om hvordan dyrene oppfører seg og kunnskap om tekniske løsninger for hvordan rommet skal utformes, forteller Ketil.
Det er mangel på studenter som er interessert i denne tematikken.
– Forklaringen kan være at flertallet på studiet er jenter. Det er hyggelig det, men egentlig ønsker vi oss jevn kjønnsbalanse. Det er bra både for læringsmiljøet og faget, mener Geir. Guttene forklarer at de fleste jentene er interessert i sports- og familiedyr.
– I tillegg har vi de berømte heste-jentene, ler Kari. Hun anser seg selv som et sjeldent unntak, fordi hun er opptatt av produksjonsdyr, – det vil si sau, hest og ku. Geir er opptatt av ernæring.
– Vi i Norge, er kjent for å være flinke på dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Min fremtidsplan er å bidra til at vi fortsatt er best innenfor dette området. De trivelige studentene mener de får en allsidig utdannelse, som er viktig både for å ta vare på miljøet og utnytte matressursene vi har.