Unikt studium
– De som søker seg til oss får en utdannelse det ikke finnes maken til i Norge, blant annet på grunn av den tette koblingen mellom teori og praksis. IHA har toppmoderne forsøksfasiliteter som også benyttes i utdanningen. Det er ingen som kan konkurrere med oss, sier Jessica Kathle stolt.
– Flere av våre studenter har opprinnelig en plan om å bli veterinær, men velger å bli værende når de blir kjent med våre fag, som fokuser på forebygging av dyresykdommer gjennom avl, ernæring og etologi (læren om dyrenes atferd) og riktig husdyrmiljø. Det gjør de klokt i, smiler Kathle som er svært spent på hvor Norges veterinærhøgskole (NVH) flyttes.
– Vi håper selvfølgelig den blir plassert her ute på Ås. Det vil helt klart påvirke våre rekrutteringsmuligheter. Uansett vil vi fortsatt ha mye samarbeid med NVH, ikke minst på utdanningssiden. Ved siden av en del timelærere har Kathle 29 vitenskapelige ansatte på sitt institutt. De underviser for 170 bachelorgradsstudenter og 50 mastergradsstudenter.
– Vi har kapasitet til å ta i mot mange flere studenter, og vi ønsker oss særlig gutter. Vi vet at de guttene som går her er svært fornøyde, overbeviser Kathle.
Hun forklarer at studiet er mulig å kombinere med teknologifag, økonomi- og ledelsesfag.
– Det gjør at man får en spesialisert og samtidig anvendelig utdannelse som gjør en attraktiv til ledende stillinger. Studentene som velger bachelorgrad i akvakultur er ettertraktet i utlandet. Akvakulturnæringen er stor både i Chile og Kina. Derfor tilbyr vi alle studentene et semester i utlandet. Reis ut og skaff dere utenlandserfaring. Det er gode stipendordninger, oppfordrer instituttlederen.
Ærverdige tradisjon
Etter Universitetet i Oslo, er Universitetet for miljø- og biovitenskap det eldste studiestedet i Norge. Da studiestedet ble startet i 1859 het det Aas Høiere Landbruksskole. I 1897 ble studiestedet erklært å være en vitenskapelig høyskole og fikk navnet Norges landbrukshøyskole. I 2005 fikk lærestedet universitetsstatus. Landbruk var et betydningsfullt fag og husdyrfag som et tradisjonelt landbruksfag, hadde sine hovedområder på avl og ernæring. I dag har det utviklet seg og inkluderer både fisk og sports- og familiedyr. I tillegg har både avls- og ernæringsfaget gjennomgått en rivende utvikling og har stor overføringsverdi til mennesket.
– Avl er koblet opp mot genetikk, og genteknologien har kommet langt i dag. For eksempel kartlegger vi gener i både laks og storfe. Det gir oss kunnskap til blant annet å selektere individer med spesifikke egenskaper. Det kan for eksempel være motstandsdyktighet mot enkelte sykdommer.
Instituttlederen fortsetter med å si at fagene ernæring og etologi er populære fagområder.
– Etologifaget fikk for eksempel stor betydning ved utformingen av ny dyrevernlov i Norge, og våre fagfolk blir stadig konsultert i aktuelle saker. Innen hundeoppdrett får etologi stadig mer innpass slik at det ikke lenger så ensidig avles på hundens utseende. Spesielt mange jenter er interessert i etologifaget, og det som kalles grønn omsorg.
– Grønn omsorg er en del av folkehelsevitenskapen og handler blant annet om å bruke dyr som terapi og trøst for psykisk syke pasienter. Du får mange yrkesmuligheter hvis du velger å studere på Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, avslutter Jessica Kathle.