Bli ingeniør i Frankrike

– De aller fleste kan litt fransk når de starter. Når de er ferdigutdannet, snakker de flytende. Nøkkelen til å lykkes på studiet er likevel matematikkferdighetene, sier Margunn Instefjord. Hun er informasjonsrådgiver ved Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) og har ansvar for å rekruttere studenter til Frankrike. Instefjord vedgår at fransk ungdom gjennomgående mestrer realfag bedre enn sin norske motpart. Derfor, samt for å lære språket, har nordmennene ett års separat undervisning før de går over til fellesforelesninger med de franske ingeniørstudentene. Dessuten tilbys det to år med støtteundervisning for dem som vil ha det.

− Etter endt utdanning vender størsteparten av de ferske ingeniørene tilbake til Norge. Ofte får de jobber innen internasjonale miljøer. På arbeidsmarkedet står de neppe tilbake for konkurrenter med for eksempel NTNU-utdanning, mener informasjonsrådgiveren.

Tøff timeplan
Tilbakemeldingen fra kandidatene selv har vært at det er en klar fordel å mestre et ekstra språk. Da bergenseren Sindre Alvestad (19) søkte seg til det femårige studiet på INSA i Toulouse etter videregående, var franskkunnskapene minimale. Sammen med en kompis reiste han til Frankrike en uke før medstudentene, for å ta privattimer.

– Det er ikke fransken som er det vanskeligste, men heller de andre fagene. Når det er sagt, tror jeg det tross alt er lettere å studere teknologiske fag enn for eksempel litteratur eller historie på et nytt språk. Og jo, fransken går bedre nå, forteller han. Med begrenset studieerfaring fra Norge synes Sindre det er vrient å sammenligne Institut National des Sciences Appliquées (INSA) med universitetene i Norge. Likevel har han merket seg noen trekk som skiller fransk og norsk studieliv:

– På skolen er det flere timer og lengre dager. Det er mange prøver underveis i stedet for noen få avsluttende eksamener, slik som hjemme. Heller enn at studentene selv har ansvaret for læringen, er det i stor grad lærerne som maner til arbeid.

Til tross for den travle studiehverdagen har de fleste nordmennene en aktiv fritid. Mange driver med sport. Sindre har slått seg på klatring og tennis. I vinterhalvåret ligger nærmeste skisenter i Pyreneene, noen timers busstur unna.

– Det er fantastisk å kunne sitte ute i t-skjorte den ene dagen, for så å stå på ski under perfekte forhold dagen etter, smiler Sindre fornøyd.

Rugby og teknologi
Toulouse har status som Frankrikes teknologiske høysete, blant annet har selskaper som Airbus lagt hovedkvarteret sitt her. Ved siden av teknologiinteressen har ingeniørstudent og tidligere fotballjente Cathinka Walberg (20) oppdaget en ny lidenskap i rugby. Toulouse er landets rugbyhovedstad, og Cathinka har spilt seg inn på to lag. I motsetning til Sindre var Gjøvik-jenta godt bevandret i fransk fra ungdomsskolen og videregående da hun begynte på INSA.

– Jeg vil ikke si at jeg snakker flytende helt ennå, men jeg evner å prate med de franske vennene mine om løst og fast. Franskmennene viser oss respekt og godvilje. At vi gjør en innsats for å lære oss språket deres, gjør at de faktisk gidder å snakke med oss. Det får så være om vi stotrer litt til tider, mener hun.

Cathinka skryter av shoppingmulighetene, det internasjonale miljøet og ikke minst muligheten til å spise seg mett på restaurant flere ganger i uka. Hun vet hun vil savne Toulouse den dagen siste eksamen er unnagjort.

− I en fremtidig karriere er det Norge som gjelder. Men jeg vil gjerne ha en jobb som lar meg bruke kunnskapene jeg har fått gjennom å studere i utlandet. Jeg skal ikke legge skjul på at norske ingeniører tjener mye mer enn de franske. Likevel, om jeg plutselig skulle få meg en fransk kjæreste, kan det hende at jeg blir, smiler hun.

Av Tarald Reinholt Aas

Teknologistudier ved INSA Toulouse
Femårig studium til sivilingeniør/master i teknologi ved Institut National des Sciences Appliquées (INSA)
Opptak skjer på grunnlag av norsk videregående skole, IB eller fransk Bac med fordypning i matematikk og fysikk. Fra høsten 1990 har norske studenter hatt et eget studieopplegg, NORGINSA, ved skolen. På den måten blir norske studenters bakgrunn tatt hensyn til. Slik blir overgangen til det franske systemet letter