Etterspurt kompetanse

Universitetet i Trondheim bærer navnet Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og kalles for letthetsskyld NTNU. Eventuelle misforståelser som kunne komme til å oppstå i forbindelse med universitetsnavnet ryddes av veien med det samme. Fagtilbudet som tilbys på universitet i Trondheim er bredt, og går utover bare teknologiske og naturvitenskaplige fag. I alt er det 7 fakulteter og 53 institutter på NTNU. På samme måte som ved andre universiteter kan du ta profesjonsutdanninger innen medisin, psykologi, arkitektur og pedagogikk. Eller du kan studere samfunnsvitenskap, humanistiske fag og økonomisk- og administrative fag.
Ved NTNU uteksamineres det hvert år 1.100 studenter med bachelorgrad. I tillegg uteksamineres det 1.700 med mastergrad eller sivilingeniørgrad. Universitet deltar aktivt i internasjonale studentutvekslingsprogrammer. Det betyr at du kan ta deler av bachelor- eller mastergraden i utlandet. Videre finnes det flere sponsor- og samarbeidsavtaler med norsk og internasjonalt næringsliv. Dette gjelder for flere fagkretser, men omfatter først og fremst de som tar sivilingeniørutdannelsen. Ifølge studiestedets nettsider har NTNU hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Det gjør sivilingeniørutdannelsen til universitets varemerke.
Her får du kjæreste
Av de totalt 20.000 studenter ved NTNU tar halvparten teknisk- og naturvitenskapelige fag. Tradisjonelt er denne type fag dominert av menn, men dette er en tradisjon som er i ferd med å endre seg. Per i dag er 47 prosent av studentene ved NTNU jenter. Den jevne kjønnsbalansen blir brukt i reklamen for å rekruttere nye studenter. Der er slagordet ‹‹Det er her du får deg kjæreste››. En måte å treffe sin utkårede er å delta i en av de 350 studentorganisasjoner som finnes ved NTNU. Det aktive studentlivet i Trondheim setter sitt preg, både på studentbyen og på studentmassen. Du skal lete godt for å finne en student ved NTNU, som ikke er med i en eller annen studentorganisasjon eller i en linjeforening. Her er det mange med ressurser og vilje til frivillig arbeid. En av dem er Martin Oust (25) som er med i studentorganisasjonen Start NTNU, en landsdekkende studentorganisasjon som jobber for innovasjon og nyskapning i universitetsmiljøene.

Utviklende for personligheten
- Studenttilværelsen gir deg mulighet til å engasjere deg på en helt spesiell måte. Det gjelder å benytte sjansen når du har den, sier Martin Oust (25) som mener det er sosialt og lærerikt å ha en aktiv fritid.

- Gjennom studentorganisasjoner treffer du mennesker som studerer på ulike fagfelt. Du får flere impulser og blir kjent med nye miljøer. Hva du lærer avhenger av hvilke studentorganisasjoner du engasjerer deg i og hvor mye innsats du nedlegger i arbeidet, forklarer Oust.

Han mener det er utviklende for personligheten å være med i frivillig studentarbeid.
- Gjennom studentaktiviteter velger du selv å drive med ting du liker. I tillegg får du prøve deg på ulike arbeidsoppgaver, og du blir vant til å samarbeide med andre studenter. Begge deler er nyttig før du skal ut i yrkeslivet, oppsummerer Oust.

- Men ingen tvinger deg til deg til å jobbe frivillig. Studentorganisasjonens mål er derfor å ha det gøy, sier Oust som har nedlagt mange arbeidstimer i studentorganisasjon Start NTNU.

Ved universitet i Trondheim er det i 25 studentmedlemmer som jobber med Start. NTNU var det studiestedet som startet student- og gründerorganisasjonen i 2000. De fikk fort følge av andre studiesteder. I dag er det hele 10 lokallag som til sammen utgjør Start Norge.
– Da jeg begynte på universitetet skjønte jeg ikke hva Start var, men etter hvert fikk jeg øynene opp for organisasjonen. Å jobbe med gründervirksomhet er både morsomt og nyttig. Jeg ser mange systemer rundt meg, som jeg ikke synes fungerer optimalt. Da føler jeg ofte en trang til å gjøre noe med det, sier Oust som mener at typiske egenskaper for en god gründer er å ha ideer og evnen til å sette ideene ut i livet.

I øyeblikket jobber Oust med å lage programmet til den internasjonal gründerkonferansen som går av stabelen i Trondheim i mars 2007. Konferansen heter "Global Startup Workshop" og skal handle om Norges innovasjonspotensial. Deltakerne skal forsøke å finne svar på hvordan innovasjon kan være et virkemiddel for økonomisk vekst i Norge, og hvordan Norges teknologiske kunnskap kan nyttiggjøres i uland.

- Vi gleder oss veldig til denne konferansen. Å sette forskning, innovasjon og entrepenørskap på dagsorden er gøy. Det skaper et driv både blant studenter og ansatte, avslutter Martin Oust før han går tilbake til studentorganisasjonens kontor.

Et privilegium å undervise
Matematikkprofessor og lærebokforfatter Lisa Lorentzen fikk pris for fremragende pedagogisk virke i 2003. Hun ser det som privilegium å undervise for studenter ved NTNU.

- Studentene her er positive, ivrige og nysgjerrige. Det er fint å se at de sitter og smiler når jeg foreleser, sier professoren.
At studentene smiler er ikke vanskelig å forstå. Lisa Lorentzens entusiasme er til å ta og føle på. Men på tross av lang erfaring er hun nøye med forelesningsforberedelsene.

- Jeg tar undervisningsoppgaven på alvor. Studentene bruker av sin tid for å komme på forelesningen. Da må jeg vise dem respekt og gi dem noe verdifullt igjen. Jeg er faktisk fremdeles litt nervøs før jeg skal forelese, forteller Lorentzen.

Å hjelpe studentene til å se faget på riktig måte er krevende synes Lorentzen.
- Matematikk er ikke et sett av oppskrifter, men en måte å tenke på. I tillegg trenger du et språk til å uttrykke disse tankene med, sier matematikkprofessoren som mener det er foreleserensoppgave å kartlegge hva som er lett og hva som er vanskelig for studentene.

- I pausene prater jeg gjerne med studentene. Noen har faglige spørsmål som vi løser i fellesskap. Andre har tenkt ut egne ideer de ønsker å drøfte. Og jeg får tilbakemelding på hvordan undervisningen fungerer. For meg er det morsomt å få innblikk i hvordan studenten tilegner seg faget.
Realfag er sivilingeniørenes verktøy
Lorentzen hevder at mattematikk er en øvelse i fornuftig tenkning og ren logikk. Det hele dreier seg om å finne gode løsninger på gitte problemer. Skal du finne løsningene krever det gjerne en smart idé eller flere.
- Å komme på smarte ideer er morsomt, men det krever øvelse i logisk tekning, sier Lorentzen.

Hun mener at kunnskapen om hvordan ting henger sammen er til god hjelp.

- Ved universitet holder det ikke å bare kunne ‹‹oppskrifter›› på hvordan visse matematiske problemer skal løses. Det vil stadig oppstå nye problemer, som krever nye ideer og dermed må gamle oppfatninger justeres. Jeg sier til studentene at de må samle ideer. Det er bedre enn oppskrifter. Ikke alle er klar over dette når de forlater videregående skole. Elevene kan derfor bli overrasket når de kommer til universitet og ser hva matematikk egentlig er. Noen synes dette er inspirerende, smiler Lorentzen.

At realfagskunnskapen blant elever i den videregående skolen er synkende er ingen hemmelighet. I produksjonen av teknologiske løsninger er realfag sivilingeniørenes verktøy.
- Sivilingeniørene skal redde landets økonomi i en stadig hardere internasjonal konkurranse. Derfor er det viktig å utdanne flinke folk, sier Lorentzen.

Hun mener at kampen om de gode jobbene gjør sivilingeniørene selv interessert i å bli flinke.
- Studiet er krevende, men ikke verre enn at du klarer det med seriøs innsats og interesse for realfag. Naturligvis skal studentene også ha fritid. Det er mer snakk om kvaliteten i innsatsen mens du jobber med fagene. Den store gleden kommer når du mestrer stadig nye vanskeligheter, forklarer Lorentzen oppglødd.

- Dessverre er det sånn at de som har svake mattekarakterer fra videregående skole sliter mer enn godt er. Matematikken ved NTNU bygger nemlig i stor grad på matematikken fra videregående. Studenter som mangler dette fundamentet får en dobbel oppgave. De må lære både det nye stoffet, og det de skulle ha kunnet fra før. Selv om vi legger til rette for å gi hjelp, blir dette veldig tøft. Det er ikke morsomt å oppleve at man kommer til kort hele tiden, sier Lorentzen.
Så hvis du virkelig vil prøve deg som sivilingeniør må du vare ivrig og klar til innsats.

Garantert jobb
Dersom du velger sivilingeniørutdanningen vil du garantert bli ettertraktet

- Sivilingeniør studenter utdannet ved NTNU er attraktive fordi de holder høy fagligkvalitet, sier Trude Frøysa Norli fra Aker Kværner.
I dagens arbeidsmarked er det stort rekrutteringsbehov etter studenter med teknisk- og realfagligkompetanse. Det viser seg tydelig på NTNU sine arbeidslivsdager. Der er det for tiden nærmest som om bedriftene kastet jobber etter studenter med sivilingeniørutdannelse.

- Du er garantert del av en attraktiv gruppe studenter når du er ferdig utdannet etter fem år på NTNU. Vi i næringslivet kjemper om å rekruttere de flinkeste studentene, sier Norli.

Det faglige er viktig, men Norli presiserer at også de sosiale egenskapene er avgjørende.

- I Aker Kværner jobber vi mye i team. Derfor er det et pluss dersom du har gode menneskelig egenskaper når du søker jobb hos oss. Studenter som er utdannet ved NTNU har gjerne det fordi studentmiljøet her er så godt. De har mye sosial erfaring gjennom diverse studentorganisasjoner og viser seg som målrettede arbeidssøkere, avslutter Norli.

Av Hanne Hårstad