Nyskapende IT-utdanning

Telemark har den raskest voksende IT-sektoren i landet. Den rammes ekstra hardt av underbemanning, som kjennetegner IT-bransjen i hele Skandinavia. Undersøkelser gjort i Norge viser at vi trenger mellom fem og seks tusen itIT-ansatte i årene som kommer. Etter at IT-boblen sprakk i 2001, gikk søknadstallene til IT-utdanningene ned med 80 prosent.
- Nå som behovet for IT-folk er så stort, kryr det av spennende jobber i alle fagfelt innenfor informasjonsteknologi. Merkelig at dagens 20-åringer skal la seg affisere av IT-boblen fra seks år tilbake, mener førstekonsulent Helle Friis Knutzen ved Høgskolen i Telemark. For å rekruttere flere til IT-utdanningene på Høgskolen i Telemark. har de inngått et samarbeid med IKT- Grenland , et nettverk av virksomheter som jobber for vekst og utvikling av IKT-sektoren i Grenlandsområdet i Telemark.

Stor underbemanning
Prosjektleder Tor-Arne Bellika i IKT- Grenlandrykter at de kun greier å rekruttere en tredjedel av IT-folkene det er behov for.
- Bedriftene i IKT- Grenland trenger 30 til 50 IT-kandidater i året, men Høgskolen i Telemark. uteksaminerer kun ti kandidater. Når så lite av behovet blir tilfredsstilt, sier det seg selv at veksten i IT-sektoren kommer til å stoppe opp, understreker han. Underbemanningena fører på sin side til ytterligere negative konsekvenser for utdanningsinstitusjonene.
- Vi ser nå en utvikling der studenter får så attraktive tilbud fra IT-bedrifter at de velger å gå ut i jobb før de er ferdigstuderte. Dette gjør at antallet søkerne til vanlig IT-utdanning går ytterligere ned, og at studentenes ferdigutdanning blir en slags etterutdanning, mener Bellika
.
«Tretrinns-rakett»
Samarbeidet mellom IKT- Grenland og Høgskolen i Telemark. går ut på at IT-studentene får kontakt med potensielle arbeidsgivere i Telemarksområdet mye tidligere i studieløpet enn det som er vanlig.
– Det er viktig å ha et tett samarbeid mellom lokale IKT-bedrifter. Både fordi vi trenger å vite hvilke behov næringslivet har, samtidig gir det våre studenter sjansen til å etablere forhold til mulige arbeidsgivere allerede i utdanningsfasen, forteller førstekonsulent Knutzen. Høgskolelektor ved IT-utdanningen Bjørn Kristoffersen forklarer at samarbeidet går ut på tre ting.
– For det første har vi lagt opp til at studentene kan få praksisplass i en IT-bedrift underveis i studietiden, på samme måter som sykepleierstudenter og lærerstudenter. For det andre har vi lagt opp til at alle sisteårs bacherlorstudenter skal gjøre et større prosjekt i samarbeid med IKT-bransjen. Til sist har vi laget avtaler med IT-bedriftene om traineeplasser etter endt utdanning. Disse tre elementene utgjør den såkalte «tretrinns-raketten», som skal gjøre IT-utdanningen i ved høgskolen mer attraktiv, sier han.
Bransjen må bli flinkere
Hvorfor IT-studiene har blitt mindre populære blant dagens studenter, strides de lærde om. Knutzen på Høgskolen i Telemark. mener innføringen av obligatorisk mattematikk i andreåret på videregående skole som opptakskrav til mange IT-studier er en årsak.
– Mattekravet gjør at bransjen sannsynligvis mister potensielt gode kandidater, mener hun. Hun tror likevel ikke IT-utdanningene i Norge er i ferd med å gå av moten på bekostning av andre fag.
– Nei, snarere tvert i mot. Dagens unge bruker jo mer tid foran skjermen enn noensinne, ler hun og påpeker at IT-utdanningen på Høgskolen i Telemark. skal bli enda mer moderne og attraktiv enn det den tidligere har vært. Tor-Arne Bellika i IKT- Grenlandror nedgangen i søknadstallene etter 2001 skyldes den negative presseomtalen som fulgte i kjølvannet av IT-sprekken. I tillegg synes han IT-bransjen har gjort en for dårlig jobb med å promotere seg selv overfor potensielle IT-studenter.
– Bransjen blir av mange oppfatta som full av nerder. Dette må vi gjøre noe med. Vi må få fram at IT-sektoren er variert og morsom å jobbe i. Folk som studerer IT kommer seg ut i godt betalte og attraktive jobber hvor man gjør noe nytt hver dag. I IT-bransjen kan man bruke sine kreative evner til å utvikle systemer som forandrer verden, poengterer Bellika.
Av Magnus Aamo Holte