Sivilingeniørstudier i super studentby

Hva studerer du?
− Jeg studerer kjemi- og bioteknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim .Studiet strekker seg over fem år. Når jeg er ferdig utdannet, har jeg oppnådd en mastergrad, og da kan jeg smykke meg med sivilingeniørtittelen. De to første årene av studiet får vi grunnleggende innføring i kjemi, kjemisk prosessteknologi, matematikk, fysikk og informasjonsteknologi. De tre siste årene kan du velge spesialisering innenfor kjemisk prosessteknologi, kjemi, bioteknologi, materialkjemi eller energiteknologi.

Hva kan du bli?
− Kjemi- og bioteknologi er et studium som byr på utfordringer og muligheter i lang tid fremover. Det er mange fagområder som trenger denne kunnskapen. Folk som er ferdige jobber med alt fra miljøteknologi eller medisinsk-teknologisk forskning til olje- og gassindustri eller fornybare energikilder. Arbeidsgivere innenfor disse fagområdene skriker etter oss med den rette kompetansen. Bortimot halvparten av alle femteårsstudenter får jobbtilbud før de er ferdig utdannet .

Hvorfor valgte du nettopp dette studiet?
− Jeg valgte dette studiet fordi jeg alltid har vært interessert i naturvitenskapelige emner. Dessuten visste jeg at folk med denne utdannelsen er ettertraktet i arbeidslivet, og det resulterer i spennende, varierende, utfordrende og selvfølgelig godt betalte jobber.

Hva er opptakskravet til studiet?
− For å komme inn må du ha tatt realfag. 2 FY og 3 MX er et opptakskrav og helst bør du ha 4 som gjennomsnittskarakter. Nedre opptaksgrense ligger på rundt 56–58 poeng. Når du endelig kommer inn på studiet, oppdager du at det ikke er noen kjære mor. Her må studentene tilegne seg nye arbeidsmetoder. For min egen del er det skole stort sett fra morgen til kveld, i tillegg til deler av helgene. Sammenlagt studerer jeg cirka 56–58 timer i uken.

Fortell kort om studiestedet?
− NTNU er Norges nest største universitet og har i dag cirka 20.000 studenter. Universitetet tilbyr profesjonsstudier og allmennvitenskapelige fagtilbud som for eksempel pedagogikkutdanning, statsvitenskap og så videre. I tillegg blir det tilbudt tverrfaglige studieprogrammer og engelskspråklige masterstudier. Lærestedet uteksaminerer rundt 2.250 studenter hvert år.

Hvilke erfaringer har du gjort deg etter at du reiste vekk fra hjemstedet ditt for å studere?
− Å flytte hjemmefra er et stort skritt ut i verden. Selv om jeg til tider lengter hjem, synes jeg det er berikende. Da jeg kom til Trondheim, vendte jeg meg raskt til nye plikter og gjøremål. Etter hvert ble det en rutinemessig og selvskreven greie. En viktig forskjell fra videregående er at vi ikke har lærere og klasserom, men forelesere og forelesningssaler. Ansvar for egen læring fører til at oppmøte er frivillig. Vi er ikke lenger elever ved en skole, om vi kommer eller ikke, er mindre viktig. Den enkelte student er bare en dråpe i studenthavet.

Nå som du er student, ville du gjort noe annerledes på videregående hvis du skulle valgt om igjen?
− Da ville jeg deltatt i russerevyen. Den muligheten får du bare én gang, og da bør du benytte sjansen. Jeg angrer på at jeg ikke deltok på det. I tillegg skulle jeg og resten av guttegjengen kjøpt en annen russebil. Motoren på bilen vår ble sprengt én uke før 17. mai.

Fortell litt om fremtidsplanene du har etter fullført utdannelse?
− Selv om det er 4,5 år igjen til jeg er ferdig, regner jeg med å komme meg ganske raskt ut i arbeidslivet et sted. I hvilken type bransje vet jeg ikke ennå, for det er mye å velge mellom.

Av Martine Solberg