Yrke uten aldersgrense

Kaleidoskopet møter skuespilleren for å få svar på hvorfor skuespillere blir i jobben sin så lenge.

- Vår jobb handler om å gjenspeile virkeligheten. Det trengs derfor skuespillere i alle aldere. Vi har rett og slett ikke tid til å bli gamle, smiler Lise Fjeldstad.
Den flotte skuespilleren nærmer seg pensjonsalderen, men det er ingen hindring. Nå er hun høyaktuell i tv-serien «Størst av alt» på NRK.
- Jeg synes skuespillere er privilegerte. Det er bruk for oss gjennom hele livet.
En skuespiller, med fast ansettelse på et institusjonsteater, kan arbeide til han eller hun er 70 år, og flere skuespillere holder det gående til de nærmer seg 80 år. I andre yrker er vanlig pensjonsalder mellom 62 og 67 år, men mange slutter lenge før. Eksempelvis slutter de fleste faglærte kokker i yrket sitt før de fyller tretti år.

Utblåsninger i prøveperioden
Både arbeidsmiljøet og yrkets vesen kan være forklaringer på hvorfor det er lett å bli gammel i skuespillerfaget.

- Under prøveperioden på hver eneste forestilling er det en eller annen form for følelsesmessig utblåsning. Vi griner, krangler og skriker til hverandre. Noen ganger er det ganske ubehagelig, men like fullt tror jeg det er sunt. Vi blir godt kjent, både med oss selv og våre medspillere.

Andre arbeidstagere holder aggresjonen for seg selv, sitter inne med fortvilelsen og kanskje blir de syke av det. Den type plager slipper heldigvis vi, sier Lise Fjeldstad, før hun forteller at enkelte skuespillere opplever yrket nærmest som et kall.

- Det høres kanskje pompøst ut, men slik er det. Kallet gjør at man gløder for yrket sitt, og da har man ikke lyst til å gi det opp. Den eneste begrensningen vi står overfor, er manusforfatterne som helst skriver roller for unge folk og da gjerne menn.

For mange kvinnelige skuespillere er det et problem å få roller. Lise Fjeldstad, derimot, omtaler seg selv som veldig heldig.
- Jeg har mange spennende kvinneroller bak meg. På film, derimot, bør jeg nok få medalje for underlige hovedroller i et utall dårlige spillefilmer, sier hun og ler.

Søkte tre ganger
Kulturbransjen på 1960–70-tallet var helt annerledes enn det den er i dag.
- Det ble laget én film i året da jeg var nyutdannet skuespiller, og det var om sommeren, for da hadde skuespillerne fri fra teateret. NRK var den eneste tv-kanalen, og Fjernsynsteateret var den eneste formen for tv-produksjon. Vi hadde knapt opplevd en musikal, forteller Fjeldstad.

I dag finner skuespillerne jobber på flere arenaer, for eksempel teater, film, tv og lydbøker. I tillegg tar de ofte reklamejobber for å spe på inntekten. Før fantes det jobber å få i radio.
- Radioteateret var alle skuespilleres favorittarbeidsplass. Nå er den nærmest ikke-eksisterende, sier Lise Fjeldstad. Hun ser oppriktig trist ut der hun sitter med tekoppen.

- Det var litteraturinteressen som brakte meg til scenen. Jeg elsker å formidle både drama, prosa og poesi, men å få innpass på skuespillerutdanningen var en personlig kamp. Jeg visste hele tiden at jeg ville bli skuespiller, men jeg var så forferdelig sjenert at jeg ikke turte å si det høyt.
Lise Fjeldstad var 21 år da hun kom inn på Statens Teaterhøgskole. Da hadde hun søkt tre år på rad.
- Jeg liker ikke uttrykkket «å bli sett». Likevel må jeg innrømme at skuespillere har noe av det i seg. Kanskje var det nettopp sjenansen som gjorde at jeg syntes det var deilig å bli sett.
Det er vanskelig å tro at det er 46 år siden den entusiastiske damen var nyutdannet.

Fort kjent og deretter glemt
Lise Fjeldstad mener det er noe helt annet å være skuespiller i dag sammenlignet med da hun var ung.
- Jeg er imponert over dagens unge som mestrer spill både foran kamera og på scenen. Samtidig som de er flinke til å synge og danse. I tillegg står de foran et enormt mediepress som til tider kan være beinhardt. Å være skuespiller er ikke bare glamour, sier skuespilleren.

At media er med å dyrke frem ulike kjendiser er noe alle vet. Kjendisnavnet etablerer seg på samme måte som en merkevare, og for å opprettholde karrieren må merkevaren stadig pleies.
- Mange av de unge har agenter. Det er det få av oss gamle som har. Hvis du er ung, ufaglært og får din første rolle i en tv-serie, kan det være et sjokk å bli kjendis over natten. Jeg er glad for at den slags hysterisk oppmerksomhet ikke fantes før. Det er en sørgelig kort vei fra å være ukjent til å bli kjent og deretter glemt, avslutter den erfarne damen.

Et utvalg roller i Lise Fjeldstads karriere:
Desdemona i «Othello» av William Shakespeare 1966
Ragnhild i «Medmenneske» av Olav Duun 1967
Hedda Tesmann i «Hedda Gabler» av Henrik Ibsen 1971
Blanche i «Sporvogn til begjær» av Tennessee Williams 1975
Agnes i «Brand» av Henrik Ibsen 1978
Martha i «Hvem er redd for Virginia Woolf?» av Edward Albee 1988
Helene Alving i «Gjengangere» av Henrik Ibsen 1993
Dronning Gjertrud i «Hamlet» av William Shakespeare 1998
Else i «Festen» av Thomas Vinterberg og Mogens Rukov 2003
Den eldre kvinna i «Svevn» av Jon Fosse 2005

Vil du bli skuespiller?
Romerike Folkehøyskole er et sted mange skuespillere har tatt sine første sceneskritt.
Vil du gå på den mest respektable skuespillerutdanningen i Norge må du søke på Kunsthøyskolen i Oslo. I tillegg finnes det diverse studietilbud i inn- og utland. Velg et lærested med godt omdømme.

Av Hanne Hårstad