Lønnsom sykepleie
– Jeg har forsonet meg med at flere av venninnene mine tjener mer enn hva jeg gjør. Men de kan ikke gå hjem med den samme gode følelsen av å ha hjulpet noen, mener Beate. Hun jobber på nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet. Der behandler hun pasienter med epilepsi, hjernesvulst eller folk som har vært rammet av slag. Det fører med seg noen tunge stunder.
– Det er på ingen måte sånn at jeg tar med meg jobben hjem hver dag eller ikke har noe virkelig fritid, sier Beate bestemt.
– For å si det rett ut så er det et faktum at flere av pasientene mine dør. For eksempel er det noen som kommer hit med en muskelsykdom som heter ALS, og den finnes det ingen medisin for å kurere. I sånne situasjoner kommer en nært inn på både pasienten og de pårørende. Det er legen som gir de kritiske beskjedene til familien, men det er vi som står der etterpå og må takle reaksjonene. Jeg har flere ganger både ledd og grått med pårørende, sier Beate. Hun forteller at støtteapparatet er godt, og at de ansatte har jevnlige veilednings- og samtalegrupper som hjelper henne å takle vanskelige situasjoner.
– Det er på ingen måte sånn at jeg tar med meg jobben hjem hver dag eller ikke har noen virkelig fritid, sier Beate bestemt.
Fra pasient til pleier
Beate fant ut at det var sykepleier hun ville bli etter selv å ha ligget på sykehuset.
– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med mennesker. Da jeg gikk på ungdomsskolen opererte jeg kneet, og fikk se hvordan sykepleierne jobbet. Det var da jeg fikk lyst til å bli sykepleier, sier hun.
Siden forberedte Beate seg målrettet på utdannelsen.
– Jeg valgte allmennfag på videregående mest for å ha flere muligheter i tilfelle jeg skulle ombestemme meg. De to siste årene på videregående jobbet jeg på et bo- og rehabiliteringssenter for å se hvordan jeg trivdes i en sånn jobb. Jeg har nemlig alltid vært pysete og synes for eksempel lukter er ekle, ler hun.Jobben ga mersmak, for rett etter videregående begynte Beate på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Oslo.
Å jobbe ved siden av studiene fortsatte hun med.
– Det er mye snakk om sykepleiere som ikke synes de er ferdigutlært etter utdannelsen. Det synes jeg egentlig er litt selvforskyldt. Flere av studiekameratene mine jobbet for eksempel i klesbutikk under sykepleierutdannelsen. Det er bakvendt når du kan få en jobb som er relatert til utdannelsen. Selv jobbet jeg på Aker Sykehus stort sett hele studietiden, og på den måten fikk jeg mye gratis, synes Beate.
For fire år siden ble det åpnet for privat utleie av sykepleiere i Norge. Beate har vurdert mulighetene for å jobbe privat, men trives for godt i sin nåværende jobb til at det foreløpig er aktuelt.
– Å ha fast jobb gir mange fordeler, ikke minst trygghet. Det er et flott miljø på jobben, og skal du jobbe gjennom vikarbyråer har du ikke anledning til å bli like godt kjent med kollegene dine. Dessuten har du alltid muligheter for å ta ekstravakter om du vil tjene mer. I tillegg er det store utviklingsmuligheter ved et slikt sykehus som jeg jobber på. For eksempel kan du ta videreutdanning med lønn dersom du binder deg til å jobbe her i to år etterpå, forteller Beate. Om vi noen gang kommer til å få se henne i en jobb uten sykepleieruniform, er Beate slett ikke så sikker på.
– Nei, jeg kan ikke tenke meg hva det skulle være. Men sykepleierutdannelsen teller uansett positivt i en hvilken som helst jobb, fordi den lærer deg så mye om mennesker og sosiale relasjoner, avslutter hun.
Av Kristin Gregers Evensen