Følg oss på twitter Følg oss på facebook Følg oss på blogg

Karrieremagasinet > Utdanningsmagasinet > Fagretninger > Økonomi og ledelse > Siviløkonom som universitetsutdanning

Frank Mundheim (25),Jørund Dorholt (26) og Julie Honningsvåg (23) tar

Dette er en artikkel fra Utdanningsmagasinet som ikke lenger oppdateres. Dette er en arkivutgave.

Siviløkonom som universitetsutdanning

Det første kullet med siviløkonomer fra Universitetet i Stavanger (UiS) er nå klar for arbeidslivet.

På Universitetet i Stavanger (UiS) møter Kaleidoskopet tre siviløkonomstudenter. De er glade for å studere på et lærested med universitetsstatus. Frank Mundheim (25) og Jørund Dorholt (26) tar mastergrad i fortaksledelse. Julie Honningsvåg (23) tar mastergraden i økonomisk analyse. - Opprinnelig søkte jeg Høykolen i Stavanger for å ta en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. For to år siden eksisterte verken universitetet eller siviløkonomutdanningen i Stavanger, forteller Frank Mundheim.


Universitetet ble åpnet av H.M. kong Harald 17. januar 2005. På samme tid ble mastergradene ved Institutt for økonomi og ledelse etablert. I dag er det rundt 8000 studenter og 1000 ansatte på lærestedet. Institutt for økonomi og ledelse har 600 studenter og 15 ansatte.

- Det var et enkelt valg å fortsette studiene etter at siviløkonomutdanningen ble etablert. Jeg følte at den treårige bachelorutdanningen rett og slett ble for lite, påpeker Frank. Julie og Jørund går første året på hver sin mastergrad. De er enige om at universitetsbenevnelsen gir tyngde til utdanningen.

– For å være universitetsstatusen verdig krever det innsats fra alle hold, både studenter, forskere og administrasjonen ved instituttet må skjerpe seg, mener Jørund Dorholt.


Drar nytte av gammel erfaring
Julie Honningsvåg er positivt overrasket over hvor få problemer universitetet har hatt i oppstarten.

- Vi er det første masterstudentkullet på Institutt for økonomi og ledelse. Likevel er det lite å pirke på. De fleste studenter er enige om at både undervisningen og veiledni ngen er god. Det ser ut til at foreleserne drar god nytte av sine erfaringer fra Høykolen i Stavanger , forklarer hun.

Økonomifaget på UiS har røtter tilbake til økonomi- og administrasjonsutdanningen på Høykolen i Stavanger (opprinnelig Rogaland Distriktshøgskole ). Helt siden 1980-tallet hadde høgskolen ambisjoner om å etablere en siviløkonomutdanning, men de fikk ikke tillatelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Imidlertid ble Stiftelsen for høyere økonomisk/administrativ utdanning og forskning i Rogaland etablert i 1987. Den hadde som formål å sørge for etablering av siviløkonomutdanning ved Høgskolen i Stavanger. Først ved opprettelsen av Universitetet i Stavanger (UiS) i 2005 ble det mulig å realisere disse planene.

Undervisningen ved universitetet får ros, men fasilitetene rundt studiet er studentene ikke fornøyde med.

– Utenom kantine og bokkafé har vi ikke noe samlingssted for studentene. Et studenthus er under planlegging, men det tar tid å få i stand. I tillegg har vi ingen ordentlig campus, der studentene kan leie hybel og bo billig, sier Jørund, før han skynder seg å legge til at Stavanger er en fantastisk studieby.


Oljesmurt arbeidsmarked
Julie Honningsvåg fullførte en bachelor i business ved Oxford Broox University før hun vendte hjem til barndomsfylket for å ta en mastergrad. Hun mener det var et klokt valg.

- På UiS er det små forhold. Klassen består av kun 30 studenter. Det bidrar til en tett dialog mellom foreleser og student. I tillegg er det enkelt å bli kjent med folk på tvers av fag, forteller Julie. Å bygge nettverk mens du ennå er student, er viktig, hevder hun.

– Å være nyutdannet siviløkonom i Stavanger er for øyeblikket helt strålende, smiler Frank. Ett år før han var ferdig utdannet, fikk han jobb i Exxon Mobile . Det er ingen tvil om at regionen er i vekst, og at bedriftene har behov for mange nyutdannede.

Publisert av Warunee Nada