Matematikk, det er fali´ det

Forsøk å løse følgende matteoppgave: «På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent er jenter?» Klarte du den? Det gjorde ikke 68 prosent av landets lærerstudenter. Eksemplet er hentet fra en test Matematikkrådet gjennomførte blant over 5.000 studenter i 2003. De som startet med matematikkrevende studier på begynnelsen av 80-tallet, greide 73 prosent av testoppgavene. I dag klarer de ferske studentene bare 49 prosent av et sammenlignbart oppgavesett. Studentgruppene som ble testet var blant andre sivilingeniører, siviløkonomer og realfagstudenter

Hvorfor liker vi ikke matte?
Tidligere hadde 30 til 40 prosent av de som gikk ut av videregående skole spesiell studiekompetanse i matematikk, nå er tallet nede i 16 prosent. Bare 17 prosent av landets studenter studerer realfag, til sammenligning er andelen opp mot 50 prosent i enkelte vestlige land. Søkertallene til ingeniør- og sivilingeniørfag sank med henholdsvis 5,3 og 11,5 prosent ved opptaket høsten 2004. Derfor kan Norge i 2010 mangle 5-10.000 ingeniører.

Hvor ble realistene av?
Til og med de flinkeste elevene dropper matematikken, 25 prosent av de som fikk karakterene fem eller seks i grunnkurs på videregående skole fortsatte ikke med faget, viser tall fra NIFU. Ingvild Stedøy, leder av Landslaget for matematikk i skolen (LAMIS), mener det er holdningene og ikke mangel på evner som gjør at nordmenn flykter fra matten.
– Vi har for lite matte på skolen, og det er for lett å slippe unna. Det gjør at faget mister status, og det blir akseptert å ikke ta det videre. Det har mye med kulturen å gjøre, i Asia er det for eksempel mye tøffere krav, og også et helt annet nivå. Kort sagt er det for enkelt her. På videregående er det mange som kommer seg gjennom matten ved å pugge og ikke forstå. Da vil det si stopp på et punkt, elevene opplever å ikke få det til, og gir opp. Vi må gjøre faget mer morsomt og interessant, og elevene må være bevisst på nødvendigheten av faget. Selv synes jeg matte er det morsomste som finnes, sier Stedøy.

Jenter har de største fordelene
Det lønner seg å være jente og velge matte. Alle kvinnelige søkere til ingeniørutdanninger, sivilingeniørutdanninger og informatikkstudier i Norge får to tilleggspoeng ved opptak. Ved NTNU har de siden 1997 øremerket 30 studieplasser ved sivilingeniørstudiet i datateknikk, og 15 ved sivilingeniørstudiet i kommunikasjonsteknologi, til jenter. Det viktigste er likevel at du har muligheten til å få en kompetanse ikke andre jenter har. Kvoteringen vil du derfor få uttelling for i arbeidslivet. For eksempel er 4 av 5 sivilingeniører i Norge menn, da sier det seg selv at du stiller et langt skritt foran i jobbsøkerprosessen hvis du er jente. Likevel velger ikke jentene matte. Av alle landets realfagstudenter er bare 30 prosent jenter. Forsker Berit Lødding i NIFU har gjennomført en undersøkelse om skoleelever og realfag.
– Jentenes tro på egne anlegg innen matematikk er systematisk svakere enn blant gutter med de samme karakterene. Jenter må prestere en halv karakter mer enn guttene før de uttrykker tiltro til egne evner i faget, sier Lødding. Jentene har generelt bedre karakterer enn guttene både på ungdomsskolen og videregående, men i matematikk er det jevnt. Dermed kan en grunn til at menn er overrepresentert innen matematikkfagene være at de har bedre evner i matematikk relativt til andre fag.

Derfor teller matte
Nå skjerpes kravene for tallskye norske elever. Matematikk blir obligatorisk i to år på videregående, mot ett år tidligere. Dessuten blir det fra studiestart 05/06 krav om realfaglig fordypning på blant annet studier i realfag, informatikk og økonomi. Også næringslivet har engasjert seg i å øke mattekunnskapene blant skoleelevene. Realfagskolen ble startet som kveldskurs, men har nå utviklet en nettside med oppgaver for elever fra ungdomsskoletrinnet og på videregående. Selskapene bak tiltaket mener at elevene ved norske skoler ikke får de kunnskapene de trenger for å studere videre. Spesielt gjelder dette matematikk, noe som bekymrer bedriftene med tanke på fremtidige arbeidstakeres kvalifikasjoner. Bedrifter som Statoil, SINTEF, ABB, Telenor og Det Norske Veritas støtter Realfagskolen, som du kan besøke på www.realfagskolen.no .

Av Kristin Gregers Evensen