Samfunnsøkonomer leder landet

Samfunnsøkonomer undersøker hvordan økonomien egentlig fungerer, både den norske blandingsøkonomien, andre lands økonomiske forhold og verdensøkonomien.

– For å si det enkelt: Samfunnsøkonomi handler om effektiv fordeling av samfunnets ressurser, enten det gjelder arbeidskraft, naturressurser eller produksjonsmidler. Du kan si at samfunnsøkonomenes oppgave er å analysere mulighetene for verdiskapning og hvordan verdens ressurser kan fordeles mest mulig rettferdig, forklarer Audun Ohna (25). Han er både masterstudent og fagutvalgsleder ved Institutt for samfunnsøkonomi ved For hans egen del var det tilfeldigheter som førte han til samfunnsøkonomi.

– Jeg visste ikke helt hva jeg ville, hadde prøvd et år med psykologi, men fant meg ikke til rette der. Så kom jeg på at matte er ganske gøy, og tenkte at kanskje samfunnsøkonomi var tingen.

• Samfunnsøkonom og statsminister Jens Stoltenberg mener økonomene bringer Norge fremover.

Setter politisk dagsorden
– Du trenger ikke mye forkunnskaper i matte for å begynne på samfunnsøkonomi. Det hadde holdt lenge med 1MA fra videregående, det som vi kalte «mongomatte». Du får lære den matten du trenger her, men jeg må få påpeke at det heller ikke er matte som er hovedingrediensen i studiet, påstår Audun.

På Universitetet i Oslo sine nettsider får vi derimot opplyst at det er en «stor fordel å ha 2MX eller 2MY». Samfunnsøkonomi er faktisk det eldste samfunnsvitenskapelige faget. I dag finnes mange ulike økonomiutdannelser. Samfunnsøkonomiske studier legger vekt på opplæring i metode og analyse.

Andre økonomiske studier er først og fremst rettet mot en økonomisk-administrativ allmennutdanning. Samfunns- og siviløkonomer har mye til felles og ansettes ofte i samme stillinger. Der siviløkonomene har større kunnskaper om administrative og bedriftsøkonomiske fag, retter samfunnsøkonomene seg mer mot den nasjonale og globale økonomien. I økonomipolitiske debatter er det ofte samfunnsøkonomer som setter dagsorden.

• Samfunnsøkonomen Erlend Dysvik bruker utdanningen daglig

Vinnere blant samfunnsviterne
Studerer du samfunnsøkonomi, går du en lysende fremtid i møte. Ifølge studieveileder Ingrid Christensen får alle jobb etter endt studium, enten de har tatt bachelor- eller mastergrad. Det er masterstudentene som scorer best i forhold til å få relevant jobb raskt.

- For tiden er arbeidsmarkedet utrolig bra. Det er generelt mange jobber ledige for alle samfunnsviterne, men blant dem er det nok samfunnsøkonomene som er vinnerne.

- Det har alltid vært spesielt lett for samfunnsøkonomer å få jobb både i gode og dårlige tider, utdyper Christensen. Selv kjenner masterstudent Audun ingen som ikke har fått jobb etter avsluttet studium.

Veileder Christensen forteller at fordelen for samfunnsøkonomer er at de gjerne går rett ut i høyere, kanskje til og med ledende stillinger, mens andre samfunnsvitere gjerne går ut i lavere stillinger som for eksempel konsulentjobber.

- Både banker, finans- og forsikringsselkaper ansetter samfunnsøkonomer. Også har vi jo Konkurransetilsynet og departementene, Statoil, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) og lignende, ramser Christensen opp.

• Les mer om bedriftene

Audun drømmer om en jobb i Legemiddelverket , eller en annen offentlig instans innen helseforetak.

– Jeg liker å evaluere prosjekter for å undersøke om de er nyttige for samfunnet og økonomisk lønnsomme. Det viktigste jeg har lært i løpet av studiet er at også vi i Norge har knappe ressurser. Det må nøyaktige undersøkelser til for å finne ut hvilke investeringer som er lønnsomme, sier masterstudenten.

Av Tora de Zwart Rørholt