Folkehøgskole for fremtidens kunstnere

En vinterdag i slutten av 2005 satt Chelsea Nicole Spangler hjemme i leiligheten sin i Visconsin, USA, og bladde igjennom et hefte om musikkhistorie. Etter å ha tatt en bachelor i sang ønsket hun å ta videreutdanning inn en etnisk musikk. Hun ville til utlandet og hadde vært innom tanken på Russland og Sør-Afrika. Men da Edvard Grieg dukket opp på en av sidene i musikkheftet, følte hun et kall fra Norge. Litt over et år og et norskkurs senere studerer hun folkemusikk vedFana folkehøgskole i Bergen .

– Det var ingen tvil. Jeg bare visste at jeg måtte dra til Norge, forteller Chelsea. Med felen ved sin side og en norsk nesten uten aksent, både ser og høres det ut som om hun har tilbrakt langt mer enn tre måneder i Norge. Fana folkehøgskole i Bergen er den eneste folkehøgskolen i Norge som tilbyr en linje med etnomusikk. Likevel hadde linjen for få søkere til å etablere en ren etnomusikklinje i år, så Chelsea måtte velge fordypning i italiensk i tillegg. Hun har likevel et sterkt ønske om å utvikle seg musikalsk, og har valgt fele som sitt hovedinstrument gjennom studiet.

– Det er et vanskelig instrument. Men når det går slik det skal, føler jeg at sangene spiller seg selv, forklarer den blide jenta. Hun har allerede lært å spille brudemarsjen. I tillegg til norsk folkemusikk får elevene ved musikklinjen innblikk i toner fra andre kanter av verden som Irland, Latin-Amerika og Afrika.

Venner for livet
Folkemusikk er kun en av syv linjer ved Fana folkehøgskole i Bergen . Filmproduksjon, foto, italiensk, teater, psykologi og billedkunst står også på tilbudslisten. Hovedparten av linjene er kulturbasert, hvilket lett reflekteres i de mange kunstverkene som pryder veggene i peisestuen. Et av dem er malt av billedkunststudenten Kjersti Hansen Eggen. Kunstlinjen består av rundt ti elever og gir både praktisk og teoretisk innføring i kunstens verden. I løpet av skoleåret skal de innom både tegning, grafikk, maleri, foto og skulpturering.

– Vi var faktisk nettopp på skoletur til Amsterdam og besøkte van Gogh-museet. Det var utrolig å se bildene i virkeligheten, forteller Kjersti oppglødd. Kjersti har vært interessert i tegning siden hun var en liten jente. Etter endt skolegang ønsket hun å bruke et år på å videreutvikle sin kunstneriske lidenskap i kombinasjon med en sosial opplevelse.
– Jeg hadde hørt mye bra om skolen fra folk som hadde gått her før. Forventninger om at det ville bli sosialt, hadde jeg, men det er faktisk enda mer sosialt enn jeg trodde. Du skal anstrenge deg ganske hardt for ikke å få venner her, fortsetter hun med et stort smil. Håkon Watn, elev ved skolens dramalinje, kunne ikke vært mer enig.

– Det er et unikt samhold på skolen. Det har tatt meg 18 år å skaffe meg venner for livet i Molde, mens det kun har tatt tre måneder her, forklarer gutten som refereres til som «teater-Håkon» blant medelevene. Han valgte å begynne på Fana folkehøgskole så han kunne leke seg på scenen et år. Målet er å bli dramalærer.

En del av fremtiden
Fana folkehøgskole i Bergen ligger cirka to mil utenfor Bergen sentrum. Den er en av 77 folkehøgskoler i Norge. Skolen ble etablert i 1910, og hovedbygningen er fredet. Innenfor husets fire vegger setter de kreative elevene stadig preg på tilværelsen. Hvis det ikke bys på teaterkveld, ser man gjerne filmproduksjonselevene i aksjon eller hører musikkelevene spille. Det er helt tydelig at flere av elevene finner inspirasjon til å legge fremtidige planer.

– Jeg vil ta doktorgrad i etnomusikkologi. Folkemusikk har en slags magi. Når folk synger og spiller denne typen musikk, får jeg følelsen av hvor gammel den er. Jeg tror jeg har savnet dette siden jeg har vokst opp i USA, sier Chelsea. Kjersti har planlegger å følge sporet fra Fana folkehøgskole i Bergen .
– Jeg tenker på dette året som en del av utdanningen min. Min plan er å studere illustrasjon, forteller hun. Men før de unge ambisiøse sjelene skiller vei, har de nok et halvår sammen som storfamilien ved Fanafjorden.
– Jeg kan ikke forestille meg å ikke være her. Jeg gruer meg til året er ferdig. Tiden går så altfor fort, konkluderer Chelsea.