Folkehøyskole

Folkehøyskolebevegelsen stammer fra siste halvdel av 1800-tallet. På denne tiden var Norge preget av sterk politisk strid. Kampen sto om nasjonal identitet og demokratiske styringsprinsipper. Inspirert av en tilsvarende bevegelse i Danmark satte folkehøyskolene bondekulturen i sentrum i stedet for embetsmannsstatens verdier og kultursyn. Den første norske folkehøyskolen, Sagatun, ble opprettet i 1864. I dag finnes det totalt 77 skoler i Norge med et samlet elevtall på omtrent 6.000. De norske folkehøyskolene deles inn i to typer; kristne og frilynte.

Kristne folkehøyskoler er som regel knyttet til kristne organisasjoner eller kirkesamfunn, mens de frilynte skolene oftest er uavhengige. Ingen av skoletypene er lengre en del av en politisk protestbevegelse, men nå som før er de opptatt av å fremme og formidle møtet med folkelig kultur og å være sentre for allmenndanning og folkeopplysning.

Et år på folkehøyskole gir deg mulighet til å bli kjent med deg selv og hva du vil. Et bredt spekter av fag tillater deg å prøve ut mange ulike aktiviteter. Et tett samliv med de andre elevene sørger for at du også blir svært godt kjent med dine medelever. Karakteristisk for folkehøyskolene, uavhengig av om de er frilynte eller kristelige, er at:

• Elevene bor på skolen
• Fagtilbudet er variert og uten eksamen
• Skolene har stor pedagogisk frihet
• Alderssammensetningen er blandet

Hva lærer du?
Undervisningstilbudet på norske folkehøyskoler er svært variert både med hensyn til innhold og oppbygning. Hver enkelt skole bestemmer selv sin egen undervisningsplan. De fleste skolene har imidlertid et tilbud som består av linje- eller fordypningsfag, valgfag og fellesfag. Du kan derfor velge å spesialisere deg i noe du liker, enten det er en hobby eller noe du vil jobbe med senere. Ideen er at du skal utvikle deg ut fra egne forutsetninger og ønsker. Skolehverdagen preges derfor i stor grad av elevenes egne ønsker og forutsetninger. Dette er nettopp fordi det ikke finnes forpliktende pensum eller eksamener på samme måte som på andre læresteder. Et år på folkehøyskole gir deg ingen formell kompetanse. Kan du vise til minst 90 prosent oppmøte, får du likevel to konkurransepoeng.

Linje- eller fordypningsfag
Når du skal gå på folkehøyskole må du velge et linjefag. Linjefaget er det faget du skal fordype deg i gjennom skoleåret. Det er som regel mulig å velge mellom flere linjefag, men mange skoler profilerer seg ved å spesialisere seg på et fagområde. Du kan velge mellom alt fra ekstremsport, filosofi, tegning, sirkus, miljøvern eller bibelkunnskap, men flest tilbudene finner du innen friluftsliv, idrett, formgivning, media, musikk og teater. En undersøkelse blant tidligere elever viste at nærmere 60 prosent planla en utdannelse helt eller delvis innenfor samme fagområde som de jobbet med på folkehøyskolen.

Fellesfag og valgfag
Fellesfag er timer hvor alle elevene på skolen er samlet. De fleste skolene opererer med fellesfag, men fag og timetall varierer. Mange av skolene tilbyr også kortere kurs i ulike fag, såkalte valgfag, slik at du får prøvd deg på forskjellige aktiviteter.

Studietur
De fleste folkehøyskoler arrangerer også studietur i tilknytning til linjefaget du har valgt. Turen regnes som en viktig del av undervisningen og kan gå til både nære og fjerne reisemål. Det er heller ikke uvanlig med en felles skoletur for hele skolen.

Internatliv
Sosialt samvær med de andre elevene er en svært viktig del av skoleåret. Alle folkehøyskolene er internatskoler, det vil si at de fleste elevene bor på skolen. For mange av elevene er det første gang de bor hjemmefra. Å få samlivet med de andre elevene til å fungere er både en utfordrende og morsom del av oppholdet.

Skoleåret
Skoleåret strekker seg fra slutten av august til midten av mai. Fordi skolene også har undervisning på lørdager er skoleåret litt kortere enn et vanlig norsk undervisningsår. Alle folkehøyskolene er ettårige.

Økonomi
Undervisningen ved folkehøyskolene er gratis, men du må betale for kost og losji og for eventuelle materialkostnader i tilknytning til studiet du velger. De fleste skolene arrangerer også en eller flere ekskursjoner i løpet av et skoleår. Den samlede prisen for et opphold på folkehøyskole vil derfor variere, men gjennomsnittsprisen ligger på 73.000 kroner.

Slik søker du
Du søker direkte til den skolen du ønsker å gå på. Hver skole har egen skolebrosjyre med søknadsskjema. De fleste folkehøyskolene har ingen søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar.

Folkehøgskole i et annet nordisk land
Folkehøyskole er først og fremst et nordisk fenomen. Hvis du vil undersøke mulighetene for et år på folkehøyskole i Danmark, Sverige, Finland eller på Færøyene kan du gå til disse nettadressene:

• Danmark —www.hojskolerne.dk
• Sverige — www.folkhogskola.nu
• Finland — www.folkhogskolor.fi
• Færøyene — www.haskulin.fo/

NB! Som norsk elev ved en folkehøyskole i Norden har du rett til fullt lån og stipend fra Lånekassen, men du får ikke konkurransepoeng.