Fosen Folkehøgskole

På Fosen Folkehøgskole i Sør-Trøndelag lever 40 elever tett sammen på naturfolks måte. De spinner ull på rokk, kinner smør og spikker sin egen kaffekopp av tre. Interessen for selvberging førte Marianne Lundeby Lersdal (21) til skolen.
– Jeg skal alltids klare meg når jeg nå lærer å dyrke min egen mat og snekre, sier hun.

Bygger båter til skoletur
Marianne er særlig interessert i tre og valgte derfor å begynne på skolens båtbyggingslinje. Der går det ti elever som startet høsten med å hogge tømmer. Målet er å bygge to seilbåter før skoleåret er omme. Vegard Eliassen (24) synes det var vanskelig i begynnelsen.
– Men nå har vi lært oss grunnprinsippene ved båtbygging og ser at ting har sin egen logikk, forklarer han.
I tråd med skolens visjon om å holde industrisamfunnet utenfor, foregår båtbyggingen ved bruk av gamle tradisjoner.
– Tradisjonene har røtter helt tilbake til vikingtiden. Det er ingen automatisering eller samlebånd på verkstedet vårt. Det mest moderne vi har er en elektrisk sag, smiler Vegard.
Tre dager i uken er klassen på verkstedet og jobber iherdig. I mai skal båtene stå klare så hele skolen kan legge ut på en ukeslang seiltur.
– De fleste av oss har ikke bygget båt før, og det er utrolig spennende å være med på konstruksjonsprosessen. Båtene begynner allerede å ta form, smiler Marianne.

Selvberging som motto
I tillegg til båtbyggerlinjen tilbyr Fosen Folkehøgskole seks andre fagretninger som strekker seg fra hestekunnskap og økologisk jordbruk til håndverk og design. En fellesnevner for alle linjene er at de er knyttet til miljøvern, friluft og helse. Skolen har også sin egen skog som aktivt brukes som læringsarena. Her får elevene god innføring i hvordan de kan bruke naturen som mer enn bare et område for tur og rekreasjon.
– Vi lærer å anvende mange ting vi ser rundt oss hele tiden, men som vi gjerne ikke vet at vi kan dra nytte av, forklarer Marianne.
– For eksempel tenker de fleste på brennesler som bare noe vondt. Men nå har jeg lært å spinne brennesleplanten til tråd som så kan brukes til klær, forteller Marianne.

Gamlemåten inspirerer
I tillegg har skolen en gård som gjør at de kan dyrke mye av sin egen mat.
– Vi har høner som gir oss egg. Vi lager vår egen yoghurt, og vi fisker vår egen fisk i fjorden, ramser Marianne opp.
Mye tid og energi går med til å produsere hjemmelaget ost og spinne sitt eget garn. Nylig var elevene også ute og høstet bær. Halvannen dag og 550 liter bær senere kunne skolen annonsere at den nå er selvforsynt med saft og syltetøy resten av skoleåret.
– Det er viktig å gjøre ting på gamlemåten og ta vare på kunnskap enten det er innen jordbruk, matlaging eller byggeskikk, sier Vegard.
Selv var både han og Marianne vant til å gå i butikken og kjøpe det de måtte ønske.
– Nå tenker vi mye mer over alt arbeidet som ligger bak maten vi spiser og tingene vi har rundt oss. Å være selvforsynt ved hjelp av naturen setter ting i et større perspektiv, fastslår Vegard.

Av Ina-Cristine Helljesen