Karrieremagasinet > Utdanningsmagasinet > Friår > Folkehøgskole > Verdens østligste folkehøgskole

Hilde Storebø tok et år på verdens østligste folkehøgskole i Pasvik

Hilde Storebø: Hundekjøring på Pasvik Folkehøgskole

Pasvik Folkehøgskole

Dette er en artikkel fra Utdanningsmagasinet som ikke lenger oppdateres. Dette er en arkivutgave.

Verdens østligste folkehøgskole

Pasvik Folkehøgskole, en liten skole med store tilbud omgitt av vill og vakker Finnmarks-natur.

Utenfor Kirkenes, som er en kile mellom Russland i øst og Finland i vest, ligger Pasvik Folkehøgskole. Skolen utenfor Kirkenes kalles «Grenseskolen i Grenseland». Den er omringet av barsk natur, og området beskrives som en av Finnmarks naturperler.

Sammen med syv andre elever ved Pasviks hundekjøring- og villmarkslivslinje nyter vestlandsjenta Hilde Storebø (19) de øde omgivelsene. Hun søkte impulsivt på skolen.

Før hun begynte å utforske på ulike folkehøgskoler hadde hun aldri hørt om hundekjøring.
− Det virket fristende å prøve. Målet er å oppleve noe helt nytt.
Pasvik folkehøgskole har over 20 trekkhunder til disposisjon, og etter nesten et helt år med trening mestrer Hilde sitt eget hundespann.

− Når du cruiser gjennom snøen i den stille skogen, får du en helt spesiell følelse. Du tenker kun på hundene og hvor du skal. Kjører du om natten og det er nordlys, opplever du noe særegent for Finnmark. Livet her er balsam for sjelen.

 

Hundekjøring og villmarksliv er en av syv linjer ved Pasvik folkehøgskole. Andre populære linjer er hestesport, film og foto, jakt og fiske. Alle linjene har stor grad av utendørsaktiviteter. I løpet av skoleåret legger skolen opp til flere fellesturer i Nord-Norge og Russland.

 

Tilbud for globetrotters
For dem med en ekte globetrotter i magen tilbyr de reiselinjen «Backpacking Øst». Årlig tar reiser de med den transsibirske jernbanen fra Kirkenes til Beijing.

 

Det var denne turen som lokket Martha Marie Kalvig Anderson (19) til skolen.
− Det var helt utrolig å reise med tog gjennom et land så stort som Russland. Du går fra ødemark til små landsbyer midt i ingenmannsland, og så plutselig treffer du på en stor millionby, forteller Martha.

 

Hun har drømt om denne reisen siden hun var liten. Nå er drømmen oppfylt, og forventningene er innfridd med gode renter. Kaleidoskopet snakker med henne mens hun fremdeles er på farten.
– Vi er akkurat ankommet Beijing. Nå sitter hele klassen på den kinesiske mur og spiser lunsj. Det er helt fantastisk, forteller hun på telefonen.

 

Reiseplanlegging og reising er en stor del av Backpacking Øst, men elevene får også innblikk i globale spørsmål. Fattigdom, konflikter og klima er temaer klassen jobber med ved siden av reiseaktiviteten.
– I Mongolia gjorde vi en stopp. Der bodde vi hos en nomadefamilie. Vi sov i telt, spiste sauekjøtt tre ganger om dagen og red på halvville hester. Denne reiseopplevelsen kommer jeg til å ta med meg resten av livet, sier Martha entusiastisk.

 

Sammensveiset miljø
Finnmark er landets største fylke, men det har lavest innbyggertall. En lite kafé og en kolonialbutikk er skolens nærmeste nabo. Utover dette er den stort sett omgitt av mektig natur. Kirkenes ligger tre kvarter unna med bil.

Som elev ved Pasvik folkehøgskole lever du i nær kontakt med både den russiske og samiske kulturen.
– Å se sammensmeltingen av de ulike kulturene her er spesielt. Du finner russiske fiskebåter i havna og butikkmedarbeidere med samekofte i Karasjok. Jeg har aldri vært et sted i Norge hvor nordmenn snakker et annet språk fordi det faller dem mer naturlig. Det er spennende, synes Hilde.

 

Basert på egen interesse har hun valgt å oppsøke samekulturen. Tidligere i skoleåret var hun med på reinskilling og så hvordan samene fordeler reinsdyrene seg imellom.

 

Mens Hilde fortsetter å utforske omgivelsene i Barentsregionen, forblir Martha i Asia i et par uker til. På telefonen forklarer hun at klassen for øyeblikket manner seg opp til å besøke nattmarkedet i Beijing.
– På markedet serverer de skorpioner, silkeorm, gresshopper og andre spennende retter. Jeg tror faktisk jeg må spise et par ting der. Skolen sitt motto er jo «spreng grenser», så jeg har litt å leve opp til, konkluderer hun.

Publisert av Silje Sande