Jobbeår som inspirasjon for videre utdanning

Kaleidoskopet treffer Mustapha Achrifi på Jordalbanen. Mustapha, som også blir kalt for Musa av kollegaer og venner, forteller oss ivrig at han begynte å spille fotball som treåring.
– Da visste jeg ikke engang hva fotball var. Jeg visste heller ikke at jeg en dag skulle få spille med A-laget til Vålerenga, eller at jeg skulle bli omtalt som en av toppscorerne i andredivisjon.

I dag spiller Mustapha for andredivisjonslaget Lørenskog IF. Han har lyst til å bli fotballproff. Drømmen er å spille for Chelsea, men han er glad hvis han en dag blir tippeligaspiller. Mustapha har gått på fotballinjen ved Wang privatskole. Han tok seg to friår etter videregående for å jobbe og spille fotball, men nå savner han skolebenken.

- Jeg var usikker på hva jeg skulle studere. Et friår ville gi meg mer tid til trening samtidig som jeg kunne jobbe. Noen venner anbefalte meg å jobbe på skolefritidsordningen (SFO). Jeg visste ikke helt om det var noe jeg kunne trives med. Men jeg traff en trivelig gjeng med fotballinteresserte barn, og plutselig ble arbeidet mer interessant og lærerikt enn jeg hadde forestilt meg.

Vil bli barnevernspedagog
Mustapha har jobbet på SFO i halvannet år. I starten hadde han flest kvinnelige kollegaer, men det siste halvåret har flere menn kommet til.
– Å jobbe på skolen har gitt meg verdifulle erfaringer. Jeg forstår meg bedre på barn og har lært å behandle barn med utfordrende oppførsel.

Han har begynt på pedagogikkstudiet ved Universitetet i Oslo. Drømmen er å bli barnevernspedagog. Arbeidet på SFO har vært en stor inspirasjon.
– Barnevernspedagogikk virker å være riktig studium for meg, forteller Mustapha fornøyd.
Han tenker tilbake på de siste årene.

– Jeg synes det er litt for mye med to friår, men i tillegg til å ta en utdanning, mener jeg det er viktig å realisere andre drømmer.
Mustapha ser håpefullt på en ball som triller over banen, og kan ikke la være å sparke den til en treåring som står ved målet.

Av Zenab Mahmood