Live Grinden i Khartoum, Sudan
Katrine prøver lokale spesialiteter.
Cirka 99 % stemte for selvstendighet i Sør-Sudan.
Menn er ikke vant til å se jenter uten sjal og med bukser, skriver Live Grinden.
Reisebrev fra Khartoum
Reisebrev fra Live Grinden, student i Khartoum, Sudan, på NORAD master program in International Education and Development:
Følelsen av å være i en annen verden er overveldende.
Vi er to norske studenter som befinner oss i Khartoum, Sudan. Preget av oljerikdom og samtidig ujevn fordeling av godene. Her fins arkitekturbygg blant nedslitte sandbygninger, dyre biler blant rickshaws og hest- og muldyrtransport, og store, glorete supermarked blant de små gatekioskene. Regjeringen liker å kalle dette et demokrati, men presidenten Omar al-Bashir tok makten ved revolusjon 1989, og vant i et senere valg et flertall på angivelig 99 %.
I et land som rommer et mangfold av kultur, religion og folkeslag, der særlig forskjellene mellom arabere og afrikanere er problematiske, bør dette demokratiet tas med en klype salt. Al-Bashir har ikke uten grunn blitt tiltalt for International Criminal Court for grove brudd på menneskerettighetene.
Sudan i forandringens tid
Dette er en noe utradisjonell studiedestinasjon for norske studenter. Vi er to, tre og fem studenter fra henholdsvis Norge, Sudan og Zambia som sammen studerer på NORAD master program in International Education and Development. Programmet er et Nord-Sør samarbeid der institusjonene Høgskolen i Oslo, Ahfad University for Women og University of Zambia deltar. For øyeblikket oppholder vi oss i Khartoum og studerer menneskerettigheter, demokrati og fredsstudier.
Det er en spennende tid for Sudan. 9. januar ble det avholdt en avstemming der sørsudanere fikk mulighet til å avgjøre om de ville være selvstendige fra nord. Dette valget var en av betingelsene for fredsavtalen som ble undertegnet i 2005 etter Afrikas lengste borgerkrig. 1. februar ble tallene offentliggjort. The ”Southerners” var ikke i tvil, cirka 99 % stemte for selvstendighet. Dette er gledelige resultater for de afrikanske innbyggerne i Sudan.
Sør-Sudan har blitt utsatt for diskriminering fra de arabisk-muslimske maktene i nord over lang tid. Med muslimsk ”Shariah”- lov inkorporert i grunnloven har dette fått konsekvenser for afrikanske innbyggere som tilhører andre trosretninger. Sør-Sudan har nå en spennende fremtid med mange utfordringer foran seg. Den offisielle delingen av Sudan og opprettelsen av Afrikas nyeste stat vil iverksettes i juli, hvis alt går etter planene.
Kulturkonflikt
Vi norske, Live og Katrine, var usikre på hva vi kunne forvente fra en arabisk-afrikansk, muslimsk hovedstad som dyrker islam og dens tradisjoner. Etter å ha vært her en stund kjenner vi ofte følelsen av å være malplassert. Forskjellene fra det trygge, liberale og frittenkende Norge er store, og vi møter kulturkonflikter over en lav sko. Bare det å bevege seg ute er en prøvelse, siden menn ikke er vant til å se jenter uten sjal og med bukser. En politimann kan, med sin fulle rett, straffe en muslimsk kvinne som går med bukse ute i det offentlige rom. Det er vanskelig nok for oss vestlige jenter i dette landet, men de som er født og oppvokst her, har det desto vanskeligere.
Å være jente i et land laget av menn for menn, med menns frihet til å tolke hellige skrifter til sin favør, forklarer det meste. Hvor foreldre blir skuffet når de er gravide med jentebarn, og jenter er annenrangs fra dagen de fødes. Og grunnet alvorlig kreative tolkninger av koranen må kvinner rett og slett finne seg i at mannen kan ta til seg både to, tre og fire koner. Kvinners rettigheter er ikke nevnt i grunnloven, og frem til nå har kvinner kun blitt vurdert som domener for reproduksjon og ikke som en funksjon i seg selv. Med den kommende delingen av landet har al-Bashir lovet en strengere ”Shariah”- lov, dette kan resultere i enda dårligere behandling av kvinner.
Ikke for turister
Fredager er hellige og dedikert til retningen Mekka og guden Allah. Høyttalerne er strategisk plassert i mange mosketårn som stikker opp fra byens gater og den store fredagsbønn-ulingen er nådeløs. Heldigvis er det ikke oss de kaller på, men alle de muslimsk-troende menn. Kvinner har ikke tilgang til moskeer. Vi har forsøkt å få en oversikt over hva Khartoum kunne tilby søkende turister. Reiseguideboken Lonely Planet skortet noe på informasjon, der de ble opplyst at tre dager var mer enn nok for å se Khartoum, mens en uke i Khartoum burde benyttes utenfor byen.
Nok om det. Etter å ha tilbrakt snart fire uker i Sudans metropol kan Lonely Planet`s reiseskildringer om Khartoum bekreftes. Turistattraksjonene kan telles på én hånd, og kart er vanskelig å oppdrive. Dessuten, med minimale språkferdigheter i arabisk og et fåtall av de lokale som behersker engelsk, er det vanskelig å komme seg rundt. Men tiden går forbausende fort når man har et utall kultur- og kjønnsrollekonflikter, i dette tradisjonstrofaste og mannsdominerte samfunnet, å fordøye.