Reisebrev fra en backpacker
Jeg har alltid elsket å reise, og andreåret på videregående i en liten sørlandsby ble kjapt byttet ut med et skoleår i mulighetenes land, USA. Vel hjemme igjen i Norge begynte familie, venner og bekjente å stille det uunngåelige spørsmålet: «Så, hva skal du gjøre neste år?» Jeg hadde stilt meg selv det samme spørsmålet mange ganger, men hver eneste gang ble jeg sittende igjen med svaret: «Ja, si det du.» Jeg hadde lenge visst at jeg ville ta en utdanning innen økonomi, men jeg følte at tiden rett og slett ikke var inne. Det var så mye jeg ville oppleve før jeg plantet rumpa på skolebenken igjen. Steder jeg ville se med egne øyne, mat jeg ville smake, og utfordringer som skulle oppleves og erfares. Derfor bestemte jeg meg for å ta et friår.
Det var mye som måtte ordnes før avreise. Det viktigste var selvfølgelig billetter, visum, vaksiner og penger, men det var også haugevis av andre småting som skulle tenkes over. Jeg hadde for eksempel funnet ut at noe av det smarteste jeg tok med meg var hodelykta mi. Det høres kanskje merkelig ut, men når du ligger på en sovesal med syv andre personer, lyset er av og du må ha nettopp den lille gjenstanden som ligger på bunnen av sekken, da skal jeg love deg at du setter pris på hodelykta.
Reiseruta ble ganske raskt bestemt; Kina, Australia, Fiji, New Zealand og USA skulle besøkes. Kina var kun et lite stopp på veien til hovedreisemålet mitt Australia. Jeg skal være seks måneder her «down under», og de andre stedene skal jeg besøke på veien hjem. Alt i alt er jeg på reisefot i cirka ni måneder. Jeg har et «working holiday visa» her i Australia, hvilket betyr at jeg har tillatelse til å jobbe hvor som helst i landet.
Før jeg kom hit, la jeg ingen planer, for jeg ville at tilfeldighetene skulle få fritt spillerom. Og jammen har det blitt en del annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg. Jeg landet i Sydney 1. oktober, og siden har jeg blitt her. Jeg fikk jobb mer eller mindre med en gang, og jeg elsker absolutt hvert eneste sekund jeg tilbringer der. Jeg jobber som bartender på en nattklubb midt i Sydney, en arbeidserfaring jeg aldri ville funnet maken til i Norge. Og det er jo det som er hele poenget; å gjøre ting man ikke ville kunne gjort hjemme.
Da jeg innså at jeg kom til å bli i Sydney en stund, bestemte jeg meg for å prøve å finne en leilighet. Livet på hostellene er herlig, men når man kommer trøtt og sliten hjem fra jobb halv sju om morgenen og alle andre holder på å stå opp, er det ikke like gøy. Jeg var kjempeheldig og fant en super leilighet som jeg deler med tre irer. Nå kan du jo tenke deg hvor forferdelig engelsken min er: Jeg har bodd i USA et år, bor nå i Australia, jobber kun sammen med folk fra England og bor sammen med irer. Yepp, I’m a mess.
Jeg har også vært turist og fått med meg «must-see»-steder som operahuset, Harbour Bridge, Sydney Sky Tower og selvfølgelig Bondi Beach. Herlige Bondi Beach som representerer alt det typisk australske; surfing, babes, lifeguards og sommer. Hele atmosfæren i Bondi er så utrolig avslappet og behagelig at skuldrene senker seg automatisk tre hakk idet du går av bussen. En annen avslappende aktivitet er vinsmaking. Hvis man blir lei av bylivet, er det bare et par timer på bussen, og så har du kommet til vinhimmelen Hunter Valley. Jeg var der en helg, og det er som en annen verden sammenlignet med Sydney. Vinåkre så langt øyet kan se, og over 150 vingårder som bare ligger og venter på at nettopp du skal komme på besøk.
Når man reiser alene, må man selvfølgelig ta visse forholdsregler, men generelt er det vanlig sunn fornuft som gjelder. Jeg valgte bevisst å ikke reise med noen andre, siden jeg mente at det ville gi meg mest utbytte. Det har sine fordeler og ulemper, men jeg mener fortsatt at det var riktig for meg. Det er utrolig mange som backpacker i Australia, og hver eneste dag møter jeg nye, interessante mennesker som på hver sin måte gir meg nye perspektiver.
Jeg anbefaler på det absolutt sterkeste å ta et friår. Erfaringene du får er uvurderlige, for reising gjør noe med deg som person. Med ett ser du alt med nye øyne, og problemer som virket altomfattende blir plutselig ubetydelige. Ta et friår og nyt livet til det ytterste. Skolen er der også når du kommer tilbake.
Hilsen Nina Gabrielsen