Hvordan får jeg studiekompetanse?

De aller fleste spørsmålene jeg får gjennom Utdanningsmagasinet, er knyttet til hvordan man kan oppnå studiekompetanse.

Mange av de som spør, har kanskje begynt på, men ikke fullført videregående opplæring, mens andre ser at de ønsker å studere i voksen alder, og har aldri gått i videregående skole.

En alternativ måte å kvalifisere seg til en studie på, er gjennom realkompetanse

Dersom man er 25 år og ikke har generell studiekompetanse, kan man søke om opptak til en studie på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse betyr den kompetansen man har fått gjennom både lønnet og ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonsarbeid eller annet lignende.

Det er det ulike utdanningsstedet som avgjør hva som gir realkompetanse til deres studier. Kravene kan derfor variere fra sted til sted, og du bør ta kontakt med det ulike lærestedet for å få vite hva kravene er på det stedet du tenker å søke.

23/5-regelen
Dersom man trenger generell studiekompetanse i voksen alder, kan man, fra det året man fyller 23 år, få studiekompetanse etter 23/5-regelen. Det betyr at man tar fagene: norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og historie (for antall uketimer i de ulike fagene.

I tillegg må du kunne dokumentere minst 5 års arbeid og/eller skole full tid.

Fra og med det året du fylles 25 år, har du lovfestet rett til videregående opplæring, dersom du har fullført grunnskolen men ikke videregående skole. Det betyr i praksis at du da skal kunne få et tilbud om undervisning i fagene du trenger. Dersom du er 25 år, kan du søke opplæring gjennom Voksenopplæringen.

Yrkesfag
Mange elever velger å gå på yrkesfag i videregående skole, f. eks bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, TIP (teknikk og industriell produksjon)osv

Et yrkesfaglig løp gir ikke studiekompetanse, men ved å gå på tredje påbygg, får man studiekompetanse.

En mulighet som kanskje ikke er så kjent for mange, er det som vi kaller for fjerde påbygg.

Denne er beregnet de som har gått to år på yrkesfag og deretter har tatt fagbrev, og for de som har gått på et VG3 som IKKE gir studiekompetanse, f. eks VG3 interiør. Med denne bakgrunnen, kan man altså ta et fjerde påbyggingsår. Fjerde påbygging er i timetall MINDRE omfattende enn tredje påbygging. Fjerde påbygg er et løp som vi anbefaler mange og som vi vel, helt ærlig, skulle ønske at flere tok i stedet for å gå tredje påbygg. Gjennomføringsprosenten på fjerde påbygg er svært høy, i motsetning til på tredje påbygg.

Dersom man har et relevant fagbrev, kan man også bli tatt opp ved enkelte ingeniørstudier uten at man har studiekompetanse. I disse tilfellene søker man direkte til høyskolen, ikke gjennom Samordna opptak.

Mange muligheter
Som det her kommer frem, er det altså flere muligheter for å oppnå studiekompetanse. Mange vil nok oppleve at det ikke er så lett å finne ut av hva man mangler fra tidligere skolegang. Det er flere som kan hjelpe deg med å finne ut av, f.eks skolen du gikk på tidligere eller Voksenopplæringen.

Sjekk ut Utdanningsmagasinets forum

Av Anne-Grete Borch, rådgiver