Karrieremagasinet > Utdanningsmagasinet > Studier - det praktiske > Hvordan velge rett utdanning > Grad - ikke yrke

Kjell Magne Bondevik

Dette er en artikkel fra Utdanningsmagasinet som ikke lenger oppdateres. Dette er en arkivutgave.

Grad - ikke yrke

Hva er en grad, et yrke, og hva er en jobb?

Det er viktig å være bevisst på at grad og yrke er to vidt forskjellige begreper. Dette vil du spesielt merke hvis du tar en universitetsutdannelse. Er du for eksempel bachelor i psykologi, har du en grad, ikke et yrke. Det vil si at du kan mye om psykologiske prosesser, og at du får mange forskjellige jobber, men at du ikke kan praktisere som psykolog. Skal du jobbe som psykolog må du ta profesjonsutdannelsen i psykologi. Da blir du psykolog av yrke. Du kan også være yrkesaktiv uten å praktisere yrket ditt. Tenk for eksempel på Kjell Magne Bondevik. Han er som kjent utdannet prest.

Lik utdannelse, ulike yrker
Utdannelse åpner for mange muligheter. Du er ikke nødt til å jobbe med akkurat det du har utdannet deg til. Spør noen du kjenner med høyere utdannelse om de kan fortelle hvor de ti studievennene de var mest sammen med har endt opp. Vi tror både du og den du spør vil bli overrasket over hvor stor variasjonen er.

Ulik utdannelse, like yrker
Tror du det er slik at en ingeniør bare jobber med tekniske beregninger, en økonom utelukkende med penger og en advokat kun sitter bøyd over tørre lover? Det viser seg ofte at ulike utdanningsgrupper ender opp med å utføre relativt like oppgaver i yrkeslivet. Det gjelder spesielt brede profesjonsutdannelser som de tidligere titlene sivilingeniør og siviløkonom (nå master i teknologi og økonomi), men også brede universitetsutdannelser. Med mindre du har sterke preferanser når det gjelder hva du ønsker å jobbe med, vil det med andre ord ikke være noen grunn til å stresse seg opp. I yrkeslivet legges det dessuten opp til påbygning, videreutdannelser og omskolering. Det betyr for eksempel at du uten problemer kan gå videre for å ta ingeniørutdanning selv om du opprinnelig utdannet deg til tømrer.

Er utdannelsen rett for drømmejobben?
Det høres merkelig ut, men det er ikke nødvendigvis slik at det som høres ut som den beste utdannelsen for et bestemt yrke alltid er den beste veien å gå. Et eksempel er at journalister eller medievitere rett fra skolebenken ofte erfarer at folk med lange universitetsutdannelser innen bestemte fagområder blir foretrukket foran dem til journalistjobber. Nettopp fordi det til mange saker kreves mer kunnskap enn bare en god penn eller formidlerevne. Du bør derfor sjekke om det er flere og kanskje bredere og bedre veier til målet du sikter mot. Det er alltid lurt å drøfte valgmulighetene dine med yrkesutøvere eller studenter i fagretningene du kan tenke deg. De vil gi deg informasjon Internett aldri vil kunne erstatte fullt ut.

Det er aldri for sent med mer utdannelse
Videreutdannelse blir mer vanlig. På Universitetet i Tromsø er for eksempel en tredjedel av alle studentene over 30 år. Avhengig av bransje tar til enhver tid fem til ti prosent av alle arbeidstakere en eller annen form for etter- eller videreutdannelse. Det skulle være bevis nok i seg selv for at valg av utdannelse ikke bestemmer hva du skal jobbe med resten av livet. Heldigvis.

Lønn og status
Det skal ikke skyves under en stol at lønn og status er viktige kriterier i valg av jobb, og derfor også kan være viktige kriterier når du velger utdannelse. Hvor viktig det er for deg, varierer etter hva slags type person du er. Vi anbefaler ingen å velge studium ut fra forventet status en fremtidig jobb kan gi. Vi tror at valg av yrke ut fra muligheten til å tjene penger til statussymboler du kan bruke i fritiden, vil være å dømme deg selv til mistrivsel. En undersøkelse som utføres av Norsk Monitor annethvert år beviser at det ikke er noen sammenheng mellom tilfredshet og lykke på den ene siden og materielle goder på den andre. UngInfo i Oslo melder at unge i økende grad spør etter yrker der de vil tjene godt. Yrkesrådgivere anbefaler deg å tenke gjennom hvilket yrke du ville valgt dersom alle var lønnet likt.

Husk at om for eksempel en aksjemegler i utgangspunktet tjener bedre enn en lærer, finnes det dyktige lærere som gjennom salg av egne lærebøker og kursvirksomhet tjener svært godt. Ikke alle økonomer tjener godt, og ikke alle kunstnere er fattige. I de fleste yrkes- og utdannelsesgrupper vil det med kreativitet og talent være muligheter for gode inntekter. Og hva kan vel være bedre enn å jobbe med noe en har lidenskap for og attpåtil tjene gode penger på det? Dersom du er engasjert og dyktig i det du gjør, vil som oftest pengene komme etter hvert.

Publisert av Silje Sande