Hva skal jeg bli?

Å velge utdannelse handler ikke bare om å finne ut hva du er flink til. Det handler i like stor grad å finne ut hva du liker og er interessert i.

Erfarne studie- og yrkesrådgivere understreker at valg av utdanning og yrke er et spørsmål om interesser. Hvis du velger å bruke tid på noe du er interessert i er det større sjanse for at du vil trives med den utdannelsen du velger og den jobben du får.

Å velge noe du er interessert i kan også innebære en avveining mellom kortsiktige og langsiktige interesser. For eksempel vil juridisk embetsstudium innebære mye pugging, men for den som virkelig ønsker å bli advokat, er det verdt strevet. Dessverre finnes det ikke noe overordnet nasjonalt organ som kan fortelle deg hva du er interessert i og hvilke utdannelser og yrker som vil passe deg best. Derfor er du selv nødt til å finne ut av hva det er du liker å arbeide med. Som et utgangspunkt kan du stille deg selv følgende spørsmål:

• Hva liker jeg å gjøre på fritiden?
• Hva liker jeg best på skolen?
• Hva føler jeg meg flink i?
• Hvilken motivasjon har jeg for å studere?
• Hvor ser jeg meg selv om fem år, eller ti år?
• Hvilke tanker har lærere, venner og familie om meg og mine fremtidsmuligheter?
• Hvem og hva påvirker meg i valg av utdannelse?

Du bør kort sagt tenke gjennom hva du gjør og har gjort, og hvordan du har likt dette. For å klargjøre hvilke evner og interesser du har kan du bruke flere forskjellige metoder. Nedenfor har vi foreslått noen ulike fremgangsmåter og momenter du bør ta i betraktning når du skal velge studium.

Samtaler
Det er viktig å ha gode samtalepartnere når det gjelder ideer og drømmer for fremtiden. Ikke vær redd for å ta opp temaene utdanning og yrkesvalg med familie, venner, lærere og andre du har tillit til. De kan hjelpe deg med å finne ut hva du er interessert i og har talent for. Gjennom samtaler med andre får du ikke bare ny informasjon og nye ideer. Like viktig er det å få satt ord på dine egne tanker. Ved å formulere tankene våre, enten skriftlig eller muntlig, er det også mye lettere å bearbeide disse, fordi de da blir tydeligere, også for oss selv. Dette kan du spørre om:

• Hva oppfatter de som positivt og negativt i sin egen arbeidssituasjon?
• Ville de gjort noe annerledes dersom de kunne valgt om igjen?
• Har deres syn på hva som er viktig i en jobbsituasjon forandret seg siden den gang de selv var ferske på arbeidsmarkedet?
• Hva ser de på som dine sterke sider?
• Hvordan mener de at du kan utvikle ditt potensial på best mulig måte?
• Hvilke begrunnelser gir de for sine valg, eller for sin usikkerhet?

For deg som føler deg usikker eller nysgjerrig på hvilke evner, anlegg og interesser du egentlig har, finnes det mange personlighets- og interessetester på markedet. Disse tas ofte i sammenheng med jobbintervjuer og koster ellers mye penger, fordi det kreves at den som arrangerer og evaluerer testen er kvalifisert for dette. Heldigvis finnes det også en del gratis tester på Internett.

Personlighetstest
Personlighetstester kan bevisstgjøre deg på sider ved deg selv og kanskje si noe om hva det vil være lurt av deg å satse videre på. Når det gjelder personlighetstest, anbefaler vi den kjente Keirsey-testen. Testen finnes også i norsk utgave.

Interessetester
Hensikten med å ta en interessetest er å finne yrker som passer dine interesser. I løpet av testen skal du svare så spontant som mulig på 120 utsagn som omhandler fritids- og hverdagsaktiviteter eller arbeidsoppgaver i ulike yrker. Svarene grupperes i interessekategorier og presenteres i en interesseprofil. Innen hver kategori finnes en oversikt over mange ulike yrker og relevant utdanning. Interessetester kan du blant annet få gjennom hjemmmesidene til Nav.

Evnetester
Hensikten med en evnetest er å kartlegge dine interesser, ferdigheter og verdier i forhold til arbeidslivet. Programmet gir deg en orientering om passende yrker og hvilken utdanning du trenger for dette yrket. Husk at evner ikke er noe endelig, men kan utvikles, dyrkes og trenes opp. Du har sikkert evner og talenter du ikke vet om. Evnetester kan du blant annet få gjennom hjemmesidene til Nav.

Interesse fremfor jobber
Det er summen av din utdannelse, dine erfaringer og personlige egenskaper som utgjør din kompetanse. Det er lett å innbille seg at for å kunne begynne å studere, må du være kjempeinteressert i faget eller i yrket du tror du får etter utdannelsen. Vi vil anbefale deg å begynne å studere selv uten noen yrkesplaner. Velger du en generell utdannelse, kan du ende opp som nær sagt hva som helst senere. En tidligere revisor, nå underholdningsartist, sa det på følgende måte: «Under økonomistudiene møtte jeg få som var interessert i investeringsbanker og opsjoner. De fleste var der av helt andre grunner». Artisten mente studievennene hans var mest opptatt å ha det moro under studiene og å sikre seg en god utdannelse enn akkurat at de studerte økonomi. Vedkommende brukte selv fritiden til sang og musikk, og etter et år i revisorjobb etter utdannelsen, hoppet han av og ble artist på fulltid. Denne historien understreker at:

• Studiene dreier seg om mer enn bare fag.
• De fleste studier leder ikke til en bestemt karriere eller yrke.
• Å velge én utdannelse begrenser ikke mulighetene dine senere i livet.

Tenk derfor i større grad interesser og talent enn konkrete jobber når du velger studium.