Karakterer og trivsel

Poenggrensene varierer fra år til år, men enkelte studier stikker seg frem som spesielt vanskelige hvert år.

Øverst på listen ligger medisin og medisinske fag som veterinærmedisin, odontologi (tannlegestudium), fysioterapi og farmasi. De siste årene har samfunnsfag blitt stadig mer populært, og utviklings- og internasjonale studier er blant de vanskeligste å komme inn på. Det samme gjelder mediefagene journalistikk og film, samt kunstneriske fag som musikk, drama og design. Dessuten er sivilingeniørutdannelsene ved NTNU i Trondheim populære. Bruk poenggrensene til å finne ut om du har en realistisk mulighet til å komme inn på faget, og hva du eventuelt må gjøre for å klare inntakskravene. Husk at det finnes en jungel av tilleggspoeng, og at det ved mange utdannelser ikke vanlig å begynne før etter et par år med andre studier eller oppgaver.

Nedenfor finner du et utvalg fag med ulike poenggrenser:

• Poenggrenser 2005 (primærkvote)
• Engelsk ( UiO ) 59,3 poeng
• Industriell økonomi (NTNU) 60,9 poeng
• Journalistikk ( HiO ) 56,8 poeng
• Jus (UiO) 54,4 poeng
• Medisin (UiO) 62,3 poeng
• Samfunnsøkonomi (UiB) 48,0 poeng
• Sosiologi ( HVE ) 34,4 poeng
• Sykepleie ( HiB ) 46,0 poeng
• Utviklingsstudier (HIO) 48,8 poeng

* Disse er fra skrivende stund og kanskje ikke aktuell når du leser denne artikkelen. Forhør deg med de aktuelle skolene for å være på den sikre siden.

Valg av studiested
Ikke bare studiet, men også selve studiestedet vil være viktig for hvor godt du vil trives med studenttilværelsen. Først og fremst må du selvsagt finne ut av det faglige tilbud og nivået på lærestedet. Uansett hvor kult et studiested er, hjelper det lite dersom studiet ikke er relevant for deg. Men også velferd, kultur og idrett er avgjørende for hvordan du vil trives. På de neste sidene har vi foreslått noen momenter du bør tenke over når du skal velge studiested.

Her finner du informasjon
Det finnes i alt 25 studentsamskipnader i landet, og den beste informasjonen finner du på nettsiden til studentsamskipnaden i det fylket/den byen du vil studere. Under finner du linker til de største samskipnadene:

Oslo — www.sio.no
Bergen — www.sib.no
Stavanger — www.sis.no
Trondheim — www.sit.no

Trivsel
Mange rådgivere anbefaler at du søker deg vekk fra hjembyen din. En klar fordel er at du tvinges til å bli kjent med nye mennesker og at du opplever et klart skille i forhold til videregående skole. De mindre studiestedene reklamerer ofte med gode og intime studentmiljøer. Et godt eksempel er Høgskolen i Lillehammer , som år etter år scorer svært høyt på studentmiljø i ulike trivselsrangeringer. Her kommer de fleste av studentene fra ulike steder utenfor Lillehammer. Mange forklarer det gode miljøet med at medstudentene ikke reiser hjem til sine gamle venner i helgene, men tilbringer helgen på studiestedet. Det er stor forskjell på studenttettheten på større og mindre steder. For eksempel er 50 prosent av befolkningen i Nesna studenter, mot 10 prosent i Oslo.

Beliggenhet
Du må også tenke over om du faktisk klarer å bo hjemmefra over lengre tid, i alle fall om dette er første gang du flytter hjemmefra. Dersom reistiden blir veldig lang, vil det kanskje være lite hensiktsmessig å reise hjem for en helg. I den forbindelse bør du også sjekke hvordan forbindelsen med hjemstedet ditt er. Dette bør du vurdere:

• Vil du ha råd til å finansiere hjemreiser?
• Hvor mange ulike reisemuligheter har du, og hvor hyppige er de?
• Tenk om én fergeavgang daglig er din eneste mulighet til å reise hjem, og denne er innstilt den dagen du skal reise?

Klima
Om vinteren er det mørkt og kaldt i Tromsø, regnvær i Bergen, sur vind i Trondheim og slaps i Oslo. Innrøm at du er vant til det. Uansett studiested blir det ikke noen sydentur å studere i Norge, men noen steder har bedre værforhold for ulike aktiviteter enn andre. Har du langrenn som hovedinteresse er kanskje Oslo eller Trondheim de mest aktuelle studiebyene for deg. Er du glad i sjøen vil du kanskje trives bedre på Sørlandet. Vel har Bergen 234 regndager i året, men også blant de høyeste gjennomsnittstemperaturene og de fineste soldagene. Minst nedbør er det i Oppland og Finnmark, men det er også her de laveste temperaturene er om vinteren. Temperaturer under 40 blå er ikke uvanlig på Finnmarksvidda, i indre Troms og på indre Østlandet, selv om de ikke forekommer hver vinter. Kanskje bekymrer du deg for mørketida i Tromsø, men de fleste studentene her har faktisk større problemer med de lyse nettene, fordi de ikke får sove. I det hele tatt bør du tenke over klimaet, det har innvirkning på humøret og dermed hele hverdagen din.

Velferd
Studentsamskipanden ved ditt studiested tilbyr velferdsordninger i ulikt omfang. En undersøkelse av studentsamskipnadene viste at 69 prosent av studentene i Oslo er godt eller svært godt tilfreds med sitt velferdstilbud. Tilsvarende tall er 59 for Trondheim og 68 for Ås. Det kan være store forskjeller på hvilke velferdsordninger som tilbys ved de ulike lærestedene. Undersøk derfor hva som finnes før du velger studiested. Noe av det første du bør se på er helsetilbudet på stedet. Finnes det lege, tannlege og psykolog tilknyttet studiestedet/institusjonen, og er det gratis? Mange studiesteder har også gode tilbud for studenter med barn, både med barnehager og rimelige familieleiligheter. Andre velferdsordninger som ofte tilbys er gratis karriereveiledning og rådgivningstjenester. Dessuten kan du få kjøpt svært billige middager i studentkafeene. Kanskje vil du vite at kantina ved Høgskolen i Agder ble kåret til landets beste studentkantine i fjor?

Kultur og uteliv
Hva kulturtilbud angår, er det ingen studiesteder som kan måle seg med Oslo. Mangfoldet og størrelsen gjør byen suveren. Mange studenter vil likevel oppleve at Trondheim og Bergen har mer å by på av studentkultur. Det er først og fremst den høye andelen studenter i forhold til folketallet, og byenes kompakte sentre, som skaper det inntrykket. I tillegg arrangeres de største studentfestivalene her; UKA i Trondheim og UKEN i Bergen. Selv om mindre steder har et dårligere kulturtilbud, er det gjerne mer tilgjengelig. Det er fordi det ofte er enklere å komme inn i miljøet på mindre steder og dermed også delta på ulike kulturaktiviteter. Kultur- og utelivet vil selvsagt være mest mangfoldig i de større byene. De fleste studiestedene har dog egne puber og barer tilknyttet studentsamfunnet, og på mindre steder vil en større andel av studentmassen samle seg her. Var du forresten klar over at Tromsø har landets største konsentrasjon av utesteder, eller at Kristiansand har 18.000 restaurantstoler?

Idrett
Idrettstilbudet er stort sett godt de fleste steder. De fleste studiestedene har en rekke lag og foreninger i ulike idretter. Du skal drive med en ganske spesiell aktivitet eller delta på høyt nivå i en idrett dersom studiestedet ikke kan gi deg et fullgodt tilbud. Dette gjelder i alle fall på studiestedene lokalisert i en by. Noen av studiestedene har treningssenter på campus, og de aller fleste andre har spesielle avtaler med sentre i nærområdet.

Mulighet for deltidsjobb
For den gjennomsnittlige studenten går en jobb utover studieinnsatsen først når du arbeider mer enn 20 timer i uken, viser en undersøkelse utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) . Derfor kan du trygt ta deg deltidsjobb, og kanskje vil det også bli nødvendig for at du skal klare deg økonomisk. Det er kanskje dyrere å bo i de største byene, men vær oppmerksom på at det samtidig er betydelig større muligheter for å skaffe seg deltidsjobb her.