Slik velger vi utdanning

Mens du strever som mest det siste året på videregående kommer du ikke unna å tenke på hva du skal gjøre etter på. Skal du søke videre utdanning? Vil du begynne å jobbe eller bare ta ett år fri? Kanskje må du ta sisteåret om igjen for å forbedre karakterene for å komme inn der du ønsker? Etter 12 år på skolebenken er valgmulighetene for veien videre flere enn du har sokker i skuffen. Det sier seg selv at det ikke er lett å velge.

Kunstnerisk og kreativ
Benita Eriksdatter (18) har snart fullført tre år på tegning, form og farge på Hønefoss videregående skole. Hun er fortsatt usikker på hva hun skal gjøre etterpå. Helst vil hun jobbe videre med grafisk design og har planer om å studere i Oslo.

- Grafisk designer virker som et spennende yrke og er i hvert fall innenfor mine interesser, sier hun og forteller at hun liker alt innen tegning, maling og foto. At hun skal ha blitt påvirket av andre til å velge den retningen er hun helt sikker på at hun ikke er blitt.
- Jeg har alltid vært glad i å holde på med håndverk. Så selv om jeg aldri helt har visst hvilken retning jeg skal gå, har jeg valgt håndverk siden jeg er flink i det.
Jobbmulighetene etter en grafisk designutdannelse, har ikke Betina tenkt på foreløpig. Hun er ikke fristet av grafisk designutdannelse på grunn av jobbmulighetene.

- Nei, de fleste som jobber med grafisk design er frilansarbeidere. Jeg kan tenke meg en jobbsituasjon der jeg for eksempel får jobbe for et selskap hvor jeg designer CD-artwork, reklame, bokomslag og sånne ting, forteller hun.

Hun har ikke tenkt på status eller lønn når hun tenker på å bli grafisk designer.
- Det jeg synes er viktig å velge et yrke som en interesserer seg for, poengterer hun. Hun forteller at hun ikke har sett på forskjellige studiesteder. Dette fordi hun er knyttet til kjæreste og familie, og hun vil derfor ikke reise verden rundt etter utdannelse.
- Jeg har først og fremst tenkt på Oslo, siden det ligger veldig sentralt med kort avstand i forhold til der jeg bor nå.

Musikalske evner
Per (Pelle) Sigbjørn Kravik (18) har tenkt på å ta utdanning innen musikk med fordypning i piano.
- Jeg har lyst til å bli bedre til å spille og dessuten vil jeg ha en pause fra allmennfagligslit.

Han er ikke blitt påvirket av foreldrene sine til å satse på musikk, men vil ha litt fri etter 12 år med allmennfag.

Per Sigbjørn tror heller ikke kjønn har mye å si for valg av utdanning.

- Det har nok mer å si hva slags person du er. Vi vokser opp i forskjellige roller så det kan hende at noen velger en utdanning ut i fra det, men jeg vet ikke i hvor stor grad det egentlig gjør seg gjeldene i utdanningsvalg.

Musikkutdanningen planlegger Per Sigbjørn å ta i Bergen. Ganske enkelt fordi han har venner der fra før, og de fleste i vennekretsen som ikke allerede er der snakker om å studere i Bergen.

- Det gjelder å finne et sted med godt miljø og flinke lærere. Et sted der du vil ha det bra, og ikke bare et sted hvor andre sier det er bra.

Sykepleier eller lærer
Christina Iversen (18) går siste året på allmennfag på Ringerike videregående skole og har allerede funnet ut hva hun skal studere - eller i hvert fall nesten.

- Jeg har tenkt på lærer og sykepleier. Hun synes begge yrkene virker like spennende, og hun forteller at hun har flere lærere i familien.

- Det ligger nok noe i genene. Jeg er veldig flink til å skravle og da egner jeg meg nok som lærer, spøker hun og ler hjertelig.

- Pappa jobber som lærer, men jeg tror ikke det har påvirket meg så mye. Jeg har like lyst til å bli sykepleier og dem er det er få av i slekta. Hovedgrunnen til at jeg ønsker disse yrkene er at jeg vil føle at jeg kommer til nytte.

Christina tror heller ikke det har hatt noe å si at hun er jente for utdanningsvalget hennes, selv om hun selv søker seg til utdanninger er kvinnedominerte.

- Gutter og jenter har forskjellige interesser og derfor kan det være naturlig å velge forskjellige utdannelser, men jeg tror ikke jeg ville ha valgt annerledes om jeg var gutt.

Enten Christina til slutt velger sykepleier- eller lærerutdanning, er hun sikker på at hun vil bort fra Ringerike. Som så mange andre vil hun oppleve og ikke minst skaffe seg egne erfaringer med å bo alene. Dessuten vil hun oppleve nye ting.

- Jeg vil studere i Bergen mest fordi det er godt studentmiljø der og fordi broren min studerer der.

Elevene legger planer
Rådgiver Christina Woldstad synes det er spennende å høre om planene til de tre avgangselevene, hun kjenner igjen mye fra før.

- Når det gjelder det å ha gjort seg opp en plan for videre studier og fremtiden, så tror jeg en kan si at de intervjuede elevene er ganske representative. Innholdet i planene deres derimot må en vel si kunne si at ikke er typiske for hva de fleste elevene som vi snakker med har tenkt å gjøre etter videregående.

Den erfarne rådgiveren synes å merke at elevene blir mer og mer bevisste på hva de har lyst å studere eller jobbe med senere.

- Når vi snakker med elevene har mange allerede gjort bevisste, realistiske valg. Noen har imidlertid ikke helt klart for seg hva forskjellige studier kan «brukes» til, eller hva et spesielt yrke innebærer når det gjelder arbeidsoppgaver. Heldigvis møter jeg ikke så mange ungdommer som har urealistiske ønsker/planer for fremtiden, og det er godt. Vi møter elever som har flere bestemte ønsker, men som synes det er vanskelig å velge eller se alternative veier til samme mål. De må innse at det er de selv som må ta valget, og det er ikke alltid like lett. Så lenge du har lagt noen planer, så er det lov å forandre på dem dersom det likevel skulle vise seg at det ikke var det riktige, sier Christina.

Rådgiveren opplever fra tid til annen foreldre som har lagt andre planer for sine barn enn det barna selv ønsker å gjøre.

- Det er viktig med foresattes råd og støtte, men det er til syvende og sist eleven selv som må ta valg for sin egen fremtid. Elevene velger mye etter sine interesser og evner, har jeg inntrykk av, men de tenker nok også på økonomi og i viss grad fremtidig arbeidsmarked, tror Christina.

Skaffer seg pusterom
Mange ungdommer velger å ta et år på folkehøyskole etter endt videregående utdanning. Noen tar et friår for å jobbe og reise. Andre tar militær- eller siviltjeneste.

- Disse elevene ønsker seg et «pusterom», å gjøre noe helt annet enn skole, før de starter med studier. Det er også noen som ikke kommer inn på det studiet de hadde som første prioritet, mens andre velger å utsette endelig avgjørelse for videre studier et år.

Christina Woldstad synes det er vanskelig å si hva som er typiske studiesteder for elevene sine, men har inntrykk av at elevene velger ganske tradisjonelle studiesteder.
- Vi har mange målbevisste elever, som søker seg inn på profesjonsstudier som jus og medisin etter videregående. De elevene som har tatt fordypning i realfag, og det er faktisk ganske mange, søker seg gjerne en høyere utdanning ved NTNU i Trondheim. Bergen er også et populært studiested, mest på grunn av Norges handelshøyskole (NHH), men vi ser også at en del av våre tidligere elever søker studier lokalt på Høgskolen i Buskerud avdeling Hønefoss. Der har blant jus og ledelse vist seg populært blant elevene her, for mens mange for enhver pris vil bort fra Hønefoss, ser andre fordelene av å kunne bo hjemme hos mor og far litt lenger. I tillegg er det stor interesse for å ta utdanningen i utlandet, men vi ser også at de færreste tar hele utdanningen sin der. De går gjerne inn for å ta en del av den i utlandet.

Rådgiveren tror det ikke har noe å si om man er gutt eller jente i forhold til fagvalg på videregående skole i dag.

- I følge elevenes utdannings-/karriereplaner finner vi ikke utpregede gutte- eller jentefag her, selv om det kanskje er en liten overvekt av gutter på realfag og it, og jenter på media og språk.

Før vi får gå fra intervjuet understreker hun at uttalelsene hennes kun baserer seg på hennes personlige inntrykk av hva elever her velger å gjøre etter videregående ut ifra erfaring fra karriereveiledningssamtalene.

Av Gina Karoline Dalen