Universitetsdrømmen

Den nye universitetsloven av 1996 satte kappløpet i gang. Utdanningsinstitusjoner kunne nå søke akkredittering som universitet. Et hovedkrav var at søkerne kunne tilby forskerutdanning på minst fire områder. Flere kandidater meldte seg. Først ut var høyskolene i Ås og Stavanger som fikk sine universitetstitler i 2005. Denne høsten kunne Høgskolen i Agder juble over et etterlengtet opprykk.
- Økt status og flere muligheter, både nasjonalt og internasjonalt. Det er noen av fordelene ved å være universitet framfor høgskole, mente rektor Torunn Lauvdal da det nye Universitetet i Agder åpnet dørene i september.

Håpefulle høgskoler
I kjølvannet av de tre nye universitetene kjemper en rekke høyskoler om å bli de neste som tar steget opp. Høgskolen i Bodø kommer trolig til å søke om å bli Universitetet i Nordland til neste år. Andre høgskoler har slått hodene sammen, som ved det planlagte Møre Universitet, «Vestviken»-prosjektet mellom høgskolene i Vestfold , Buskerud og Telemark , samt Innlandsuniversitetet i Mjøs-området. De fleste av disse universitetsprosjektene ligger langt frem i tid. Høgskolene i Gjøvik (HiG) , Lillehammer og Hedmark har som mål å danne et universitet innen 2012. Sigrid Wangensteen er høgskolelektor på HiG og medlem i styringsgruppen til Prosjekt Innlandsuniversitetet. Tross enkelte samarbeidsproblemer høgskolene imellom er hun entusiastisk til planene.

- Ved Høgskolen i Gjøvik har vi hatt gode søkertall de siste årene. Disse tar vi sikte på å beholde, også som universitet. Selv om de ulike fagmiljøene ligger geografisk spredt, blir det ikke snakk om en fysisk flytteprosess. Vi skal bli et nettverksuniversitet. Med løsningene som finnes på Internett, tror jeg ikke avstanden mellom oss kommer til å føles stor, sier Wangensteen.

Nytt oslouniversitet?
En av de siste til å melde seg på i kappløpet mot universitetsstatus, er Høgskolen i Oslo . Institusjonen kaller seg allerede University of Applied Sciences i internasjonal sammenheng. Et av HiO s sterkeste kort, er profesjonsutdanningene høgskolen vil ta med seg til en eventuell universitetstilværelse.
- I og med at Høgskolen i Agder nå er blitt universitet, er universitetsbegrepet i Norge endret. Forskjelligheten innenfor universitetskategorien er så stor at det ikke lenger er prinsipielle skille mellom universitetene og de mest ambisiøse av høgskolene, uttalte HiO -rektor Sissel Østberg da nyheten ble sluppet på en debattkveld for høgskolens studenter og ansatte. Men drømmen om å bli profesjonsuniversitet er fortsatt i startfasen.

De nye universitetene

• Universitetet for miljø- og biovitenskap
  • Universitetsstatus januar 2005
  • Tidligere Norges Landbrukshøgskole
  • Cirka 2.800 studenter

• Universitetet i Stavanger
  • Universitetsstatus januar 2005
  • Tidligere Høgskolen i Stavanger
  • Cirka 7.000 studenter

• Universitetet i Agder
  • Universitetsstatus september 2007
  • Tidligere Høgskolen i Agder
  • Cirka 8.500 studenter

Mulige universiteter

• Innlandsuniversitetet
  • Målsetting: innen 2012
  • Basert på Høgskolene i Gjøvik (HiG) , Lillehammer og Hedmark
  • Til sammen cirka 8.600 studenter

• Møre Universitet
  • Målsetting: innen 2013
  • Basert på Høgskolen i Ålesund og Høgskulen i Volda
  • Til sammen cirka 4.400 studenter

• «Universitet basert på Høgskolen i Oslo»
  • Ingen foreløpig tidsplan
  • Basert på Høgskolen i Oslo
  • Til sammen cirka 11.000 studenter

• Universitetet i Nordland
  • Trolig søknad om universitetsstatus i 2008
  • Basert på Høgskolen i Bodø
  • Cirka 4.800 studenter

• Vestlandsuniversitetet
  • Ingen foreløpig tidsplan
  • Basert på Høgskulen i Sogn og Fjordane , Høgskolen Stord/Haugesund , Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen .
  • Til sammen cirka 25.000 studenter

• «Vestviken» (foreløpig navn)
  • Målsetting: omkring 2012–2015
  • Basert på Høgskolene i Buskerud , Vestfold og Telemark
  • Til sammen cirka 11.700 studenter

Av Tarald Reinholt Aas