Bedre studieteknikk - bedre student

Både ferske og erfarne studenter kan ha nytte av å se nærmere på sin egen studieteknikk. For det første er god studieteknikk tidsbesparende. For det andre gir kjennskap til egen læringsstil det lettere å nå resultatene du ønsker. På de følgende sidene finner du tips om hvordan du kan bli en bedre student.

Husk samtidig at det er individuelle forskjeller på hvordan man lærer. Finn ut hva som passer deg og sørg for at det samsvarer med faget du studerer. Det er opplagt at lesefag som sosiologi, statsvitenskap og pedagogikk krever en annen tilnærming til stoffet enn økonomi, matte og kjemi.

Til ferske studenter
Når du er fersk student, er det tre ting du trenger å vite for å få en faglig god start. For det første gjelder det å kjøpe hele pensum med det samme. Det hjelper deg til å skaffe overblikk over stoffet du skal gjennom i løpet av semesteret. For det andre blir det lettere å planlegge. La oss si at du skal lese over 1.000 sider. Du har med andre ord ikke all verdens tid. Fordelen med planer er at du slipper engstelsen for at du ikke skal rekke gjennom stoffet til eksamen. Du vil fort oppdage at det er deilig å ha klart for seg hva som skal gjøres, og at det skal gjøres i god tid på forhånd. For det tredje er det lurt å finne frem gamle eksamensoppgaver. Du gir deg mulighet til å oppfatte fagets essens tidlig i semesteret. På den måten kan du fokusere på det som er viktig.

HVORFOR BØR JEG PLANLEGGE?

• Du blir en mer effektiv student.
• Det blir enklere å gjøre de riktige valgene i studiesituasjonene.
• Når hjernen vet hva som skal skje fremover, oppøver du konsentrasjonen. Det gir deg mer motivasjon.
• Noen lar det gå sport i å følge planene og slipper dermed frustrasjon: «Dette rekker jeg ikke. Jeg klarer det ikke.» Du kan snarere si: «Følger jeg denne planen, så kommer jeg i mål.»

Få maks ut av forelesninger
Erfaring fra studiemiljøer viser at det relativt få som forbereder seg til forelesningene. Det er dumt. De som forbereder seg får nemlig et markant større utbytte av forelesningens innhold. Du vet hva forelesningen vil handle om, og på den måten finner du raskt essensen i stoffet. Videre gir det deg mulighet til å stille spørsmål dersom temaet er vrient forklart i læreboken. I tillegg hjelper det deg til å gjøre gode notater. Mange er usikre på om det er nødvendig å notere. Vi tror det skyldes mangelen på kunnskap om hvordan de bør notere. Oddbjørn Evenshaug, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, har laget en egen bok som heter Notatteknikk. Der gir han følgende oppskrift:

• Lytte. Det er ikke meningen at du skal skrive ordrett ned det foreleseren sier. Vent til du skjønner hva foreleseren sier, og noter så.
• Vurdere. Samtidig som du lytter, er det nødvendig å vurdere det som sies. Slett ikke alt foreleseren sier, er viktig.
• Formulere. Det du hører må skrives ned i korte og konsise setninger som det er lett å forstå flere dager senere.
• Notere. Når du klarer å gjengi i ditt eget språk det foreleseren har villet formidle, vet du at du har forstått det som er blitt sagt. Bruk gjerne symboler eller egne forkortelser, slik at det går fort å notere.

HVORFOR SKAL JEG NOTERE?

• Det letter innlæringen av stoffet.
• Det øker konsentrasjonen.
• Det gjør repetisjonen enklere.
• Det skaper oversikt over stoffet.

I TILLEGG KAN DET VÆRE LURT:

• Å bruke store ark som gir deg oversikt. Da kan du skrive tilleggsnotater senere.
• Å skrive tydelig. Bruk gjerne fargepenner og tegn illustrasjoner.
• Å få med seg foreleserens disposisjon.

Verdien av repetisjon
De fleste er innforstått med at stoffet de lærer bør repeteres. Men visste du at hele 70 til 90 prosent av innlæringen forsvinner etter et døgn? Repetisjon og atter repetisjon er nøkkelen for å forhindre at lesejobben ikke skal være forgjeves. Likevel er det bemerkelsesverdig lite tid som brukes til dette blant studentene. I alle fall underveis i semesteret. Mange legger opp til et «råkjør» rett før eksamen. Setter du av litt mer repetisjonstid underveis, vil du slippe mye stress. Det er en kjent sak at spredt lesing over tid gir best uttelling på eksamen.

HVORFOR BØR JEG REPETERE?

• For å lagre kunnskapen i langtidshukommelsen kreves repetisjon.
• Jo mer du repeterer, desto lenger vil du huske temaet.
• Den som kan mye, tilegner seg lettere ny kunnskap.
• Du sparer tid og reduserer stress like før eksamen.

Unngå at alt blir glemt
Første gang du leser, lagres kunnskapen i korttidshukommelsen. For å få flyttet kunnskapen over til langtidshukommelsen må du gjenta det du har lest. Det er en sterk sammenheng mellom innlæring, utbytte og glemsel. Utbyttet blir svært dårlig hvis du kun satser på innlæring gjennom for eksempel et foredrag. Dine kunnskaper og kvalifikasjoner må bli repetert eller praktisert i etterkant for at du skal ha uttelling. Ønsker du å bevare kunnskapen, kreves det videre innlæring. Å trene hukommelsen er fullt mulig.

HVORDAN TRENER JEG HUKOMMELSEN?

• Kollokvier er et godt virkemiddel. Klarer du å snakke om det du studerer, klarer du også skrive om det på eksamen.
• Sitt på lesesalen når du studerer. Innrett deg slik at lesesituasjonen er relativt lik eksamenssituasjonen. Det vil hjelpe deg til å huske mer på eksamen.
• Lukk boken regelmessig og test om du husker det du har lest. Husker du skuffende lite, kan hurtiglesning av overskriftene i læreboken være en god øvelse.

HVORDAN KAN JEG VITE AT JEG HAR LÆRT?

• Si det høyt. Gjenfortell det du har lest til en som ikke kjenner faget.
• Skriv det ned. Forsøk å lage et sammendrag av det du har lest uten å titte i boken.
• Gjør nytte av det. Sjekk om du kan bruke det du har lært i en praktisk situasjon i ditt eget liv.

Hvor ofte bør jeg repetere?
Ideelt sett bør du lage et repetisjonsskjema som du benytter når du har kommet godt i gang med semesteret.

Repetisjon samme dag.
Lukk boken regelmessig og test om du husker det du har lest. Når du er ferdig med en leseøkt, stiller du spørsmålene: Hva leste jeg nå? Og hva skjønte jeg av dette?

Repetisjon etter en dag.
Hvis du klarer å starte dagen med å repetere det du leste i går og avslutte med å repetere det du leste i dag, får du mye «gratis». I løpet av en natt har hjernen fått tid til å absorbere stoffet og sette ting på plass.

Repetisjon etter en uke.
Oppsummer hva ukens kapittel handler om, hva ukens foredrag tok tak i, eller hva som var tema på seminarene.

Repetisjon etter en måned.
La oss si at du har lest en hel lærebok. Gå gjennom markeringene du har gjort, les sammendragene i slutten av hvert kapittel, og tenk over hvilke partier i boken som er aktuelle for eksamen.

Repetisjon i forkant av eksamen.
Siste gang du repeterer er i forbindelse med eksamen. Tenk helhetlig på faget. Benytt egne notater og finn essensen i lærestoffet. Les øvinger og rapporter. Snakk med medstudenter og velg ut 5–10 eksamensaktuelle problemstillinger som du sørger for å få grep om. Tankekart kan være et godt verktøy i den forbindelse. I tillegg er det lurt å besvare gamle eksamensoppgaver. På eksamen er det selve oppgaveteksten som hjelper deg til å smøre hukommelsen. Da er du glad for all tid du har brukt på å repetere.

Av Hanne Hårstad