Slik velges utenlandsstudiet

I en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) går det frem at utenlandsstudentene oftest velger studier ut fra språklige hensyn og ønsker om en bestemt utdannelsesinstitusjon. Dette har ført til en opphopning av utenlandsstudenter i engelskspråklige land og studieprogrammer. Sannsynligvis studerer over 75 prosent av utenlandsstudentene på engelsk. Ved valg av utdanningsinstitusjoner viser det seg at anbefalinger fra familie og venner spiller en avgjørende rolle. Det betyr indirekte at svært mange utenlandsstudenter baserer valget av studiested mer eller mindre på tilfeldigheter. Til tross for dette viser den samme undersøkelsen at 89 prosent av studentene blir en eller annen grad av fornøyd.

Før infosøket starter
Det første du bør tenke gjennom før du begynner vurderer utenlandsstudier er hva du kan tenke deg å studere. Erfarne studieveiledere forteller at et vanlig spørsmål fra elevene er: «Jeg vil studere i utlandet, hva kan jeg studere der?». Svaret på det er selvsagt innlysende: Alt. Du begrenser altså ikke utdannelsesmulighetene dine ved å studere i utlandet, og bør dermed velge studieland ut i fra andre kriterier.
En grei begynnelse er å tenke gjennom hva slags omgivelser du vil studere i. Er det land, klimaer, miljøer eller byer du drømmer om å oppleve? Deretter ser du på hva slags interesser du har og om det er bestemte steder du må være for å få drevet med disse. Språk er heller ikke uvesentlig. Du behøver nødvendigvis ikke velge engelsk som studiespråk. Ett år med språkstudier i aktuelle studieland, og du bør være kompetent til å følge undervisningen på de fleste europeiske språk. Engelsk snakker nordmenn godt, så det er et ekstra språk som vil gi deg fordelene på arbeidsmarkedet siden.

Kontakt din fagforening
Utenlandsstudentenes egen fagforening Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) kan være et smart sted å oppsøke eller ringe. Organisasjonen vil ikke anbefale et lærested fremfor et annet, men de kan gi god veiledning i kriterier du bør se etter når du skal velge studiested. Dessuten kan de gi deg kontaktpersoner på de lærestedene som er interessante for deg. Dermed kan du skaffe deg førstehånds informasjon om forholdene ved lærestedene du har sett deg ut som interessante.

Ta kontakt med lærestedet
Uansett bør du henvende deg til lærestedet du har pekt deg ut for å få fagplan og oversikt over undervisningen tilsendt og kanskje også en pensumliste. Kvaliteten på lærestedene varierer mer enn hva vi er vant med i Norge, så det er derfor viktig å få tak i fagplanen til undervisningen du skal følge.

Rangeringer
Rangeringer er lite troverdige, men bedriftene både ser på og bruker rangeringer aktivt når de rekrutterer studenter fra læresteder de ikke kjenner noe til. Den nyeste og kanskje største rangeringen er laget av Shanghai Jiao Tong University. Her er verdens 500 påstått beste universiteter rangert. Norske universiteter havner langt ned på listen, med Universitetet i Oslo som beste med en 63. plass. De fem høyest rangerte universitetene er:

1. Havard University , USA
2. Stanford University, USA
3. California Institute of Technology (Caltech), USA
4. University of California at Berkeley, USA
5. University of Cambridge, Storbritannia

For flere resultater se http://ed.sjtu.edu.cn/ranking.htm

Det finnes også egne skolerangeringer i de flest land. Spør lærestedet du søker på hvilke rangeringer de figurerer på. Husk å ta rangeringene med en klype salt, på rangeringen til Shanghai University blir for eksempel antall nobelprisvinnere universitetet har fostret tillagt vekt. Det sier seg selv at dette neppe påvirker din undervisningssituasjon i nevneverdig grad. På Internett finner du mange ulike rangeringer, dersom du vil velge lærested på bakgrunn av rangeringer husk å benytte flere.

Sky nordmenn
Det er lurt å sjekke om det er mange nordmenn på studiestedet du har valgt deg ut. Selvsagt er det hyggelig å kunne snakke norsk langt hjemmefra, men dersom det norske miljøet på lærestedet blir for stort kan de virke negativ på oppholdet ditt. All erfaring viser at det blir vanskeligere å få både lokale og andre internasjonale studenter som venner dersom du går i klasse med flere norske. I tillegg kan det være tegn på at universitetet eller høyskolen ikke er av de beste. Det henger liksom ikke sammen at et ledende internasjonalt lærested skal ha en stor prosentvis andel av et folkeslag som utgjør under én promille av verdens befolkning.

Utveksling
En bakvei til et studieopphold i utlandet er å reise et semester eller ett år på et utvekslingsopphold fra et norsk lærested. Fordelene her ligger i at du får mye av språk og kulturgevinstene som ved et helt studieløp utenlands, mens samtidig et opphold som er kvalitetssikret av et norsk lærested. Du sparer også en del papirarbeid i forkant av oppholdet. Vær oppmerksom på at det er stor forskjell i hvor reelle utvekslingsmulighetene er mellom de ulike studiene og lærestedene. Undersøk derfor på forhånd om du virkelig vil ha mulighet til å reise på utveksling. Mer om utveksling kan du lese på side 20.

Master ute
En annen løsning, som er blitt enklere å gjennomføre med det nye bachelor/mastergradene, er å ta mastergraden ute etter endt treårig utdannelse hjemme. Fordelene her er at du benytter deg av god grunnopplæring i Norge. Dermed har du faglig ballast til å vurdere de ulike fagtilbudene ute og kan toppe utdannelsen med en fagligspesialisering du virkelig interesserer deg for ute. En spesialisering som kanskje ikke finnes i Norge engang.

Av Knut Solberg