Smykkedesigner i Italia

− Mitt største ønske er å leve av det jeg liker best, sier Hildegunn (26) som snart har svennebrev i gullsmedyrket.
Tilfeldigheter ledet henne til den utradisjonelle utdanningen.
− På grunnkurs tegning, form og farge fikk jeg i oppgave å lage et smykke. Det var så gøy at jeg gjerne ville fortsette med det. Derfor søkte jeg meg videre til gullsmedlinjen, forklarer hun.

Linjen er svært populær, men lærlingplasser finnes omtrent ikke. Bergen yrkesskole måtte derfor la elevene ta siste året på videregående istedenfor å sende dem ut i lære. Deretter ville Hildegunn ut i verden og lære mer. Valget falt på en gullsmedskole i Italia, Alchimia Contemporary Jewelry School i Firenze.
− Historisk sett har byen vært et kunstsentrum siden renessansen. Det er et yndet sted for gullsmeder.

Byen er preget av klassisk kunst- og kulturhistorie.
− Midt i byen ligger «gullsmedbroa» med smykkebutikker tett i tett. Gullsmedene stapper alt de har i vinduene. Så når du går forbi, blir du blendet av glitteret. Det er tydelig at det er en del masseproduksjon, mener Hildegunn.

Fri utfoldelse
På den italienske skolen fikk hun mulighet til å utfolde seg og ble utfordret til å lage ting som aldri ville falle i smak i Norge.
− Her hjemme lager vi små, delikate smykker og allianseringer som de fleste vil ha. Det forutsetter mye pirkearbeid og perfeksjonisme. I Italia, derimot, fikk jeg mulighet til å utvikle min egen stil. Jeg ble nesten tvunget til å jobbe stort og slutte å tenke på anvendelighet.

Smykker lages ikke på grunn av funksjonalitet, fikk hun beskjed om.
– Det var to fantastiske år, der jeg virkelig fikk kjenne på om gullsmedyrket var det rette valget for meg. Og det var det. Jeg kommer heldigvis aldri til å bli utlært, og det er et yrke som kombinerer veldig mange av mine interesser innenfor design og håndverk, sier Hildegunn begeistret.

Gjør søppel om til gull
I Firenze begynte hun å lage smykker av ting hun fant på gaten, som for eksempel nøkler. Slakteren som hadde utsalg i nabolaget til skolen, var også behjelpelig med materialleveransene. Hildegunn prøver å omtale det så forsiktig som mulig. Hun vet at mange rynker på nesen når hun sier det.
– Men ben er et kjempefint materiale å file i. Jeg fikk ben og knokler av slakteren, og selvsagt var jeg nøye med å sterilisere dem i kokende pyriseptvann, forteller hun.

Nå er Hildegunn tilbake i Norge. Hun jobber i en gullsmedforretning og selger egen smykkedesign i flere forretninger i Bergen. For å kunne jobbe med egne smykker på fulltid må hun først ta svennebrevet, noe som innebærer ett til to års læretid.
− Det er vanskeligere å finne en lærlingplass på egen hånd enn gjennom videregående skole. Men jeg jobber med saken og har flere jeg kan kontakte. Jeg vet jeg har en usikker fremtid, men jeg gir det en sjanse. Når jeg får en lærlingplass, er mye gjort. Da er jeg ett skritt nærmere drømmen om å jobbe som gullsmed og smykkedesigner.

Av Tora de Zwart Rørholt