Praktikant i Berlin

Ambassadekomplekset i Berlin huser alle de fem nordiske landenes ambassader. Den sjøgrønne bygningen er tegnet av Snøhetta og er et populært turistmål i den tyske hovedstaden. Men for de fire norske praktikantene er dette deres arbeidsplass for en seks måneders periode.

Silje Kjellevold, Bendik Solum Whist, Eyvind E. Spangen og Helene Imislund får jobbe i ulike avdelinger ved ambassaden i Berlin. Felles for alle er at de samler verdifull jobberfaring.
– En ambassadejobb gir et bedre innblikk i arbeidslivet enn mange andre studentjobber, sier Eyvind E. Spangen, som er praktikant ved Presse-, kultur- og informasjonsavdelingen.

Bilavgifter og fiske
UDs praktikantordning er åpen for alle norske studenter, og man kan søke seg til ambassader over hele verden. Hanoi, Ljubljana, Abu Dhabi, Havanna og Khartoum er bare noen av de eksotiske adressene.

– Du må kunne litt om alt for å jobbe ved en ambassade. Samtidig som du har faglig fordypning innen økonomi, må du også kunne svare på spørsmål om jakt og fiske i Norge, bilavgifter og folkehøyskoler. Det nytter ikke å være helt smal, mener Eyvind, som til vanlig studerer samfunnsfag ved Høgskolen i Lillehammer.

Bendik Solum Whist er praktikant ved Økonomisk avdeling og har energipolitikk som sitt spesialfelt. Han innrømmer at det tok litt tid å bli varm i trøya.

– Den første uka lurer man litt på hva man skal gjøre, men så går ting seg gradvis til. Det er en «ta og føle på»-periode i starten hvor sjefene må finne ut av hva praktikanten kan og ikke kan. Jeg har endt opp med å jobbe mye med tysk energi- og klimapolitikk, og skriver mange rapporter hjem til UD om det, sier han. 25-åringen kan vise til en master i International Relations fra Cambridge.

Praksiserfaring
– Mye av jobben består i å organisere. Det er ingen vits i å ha toppkarakterer fra skolen hvis du ikke har noe praksiserfaring. Vi organiserer lunsjer, tar telefoner og planlegger seminarer og møter, forteller Silje Kjellevold, som jobber ved Politisk avdeling.
Hun legger til at det også blir tid til å fordype seg i faglige temaer. 27-åringen leser mange tyske aviser, gjør research og skriver rapporter.

Nettsiden til ambassaden oppdateres av Helene Imislund. I likhet med Eyvind er hun tilknyttet Presse-, kultur- og informasjonsavdelingen.
– Jeg skriver for tyskere som er interessert i å vite hva nordmenn gjør i Tyskland. Nettsiden har 2000 unike brukere hver dag. Vi er kun slått av ambassaden i Washington, så det er ganske bra, sier Helene. Hun har bakgrunn fra journalisthøyskolen i Volda, og tar nå en bachelor i International Management i Flensburg i Tyskland.

Jazz og øl
– Praktikantordningen er en måte for UD å skape interesse rundt ambassadens arbeid på. Kanskje fører det i fremtiden til at flere søker på aspirantkurset, tror Bendik.

Silje trives godt i jobben ved ambassaden og skulle gjerne blitt lenger enn seks måneder. Men hun ser også at diplomatiet har sine begrensninger.

– Man merker at mange av avgjørelsene blir tatt hjemme ved et departement og ikke ved en ambassade. Et diplomati forblir et diplomati. Det kan jo føre til at man får lyst til å søke på noe annet etter endt studium, sier mastergradsstudenten i International Relations.

Men det er ikke bare hardt arbeid som står på programmet i Berlin.

– Vi drikker ofte en øl sammen, går på jazzkonserter og fotballkamper. Det er utrolig sosialt å være her, understreker praktikantene før de raser av gårde til en kald pils på stambaren ved Savignyplatz.

Av Ida Svingen Mo (tekst og foto)